Funksjonshemmet og selvmordstanker

Jeg hater å ha en funakjonsheming som hemer meg til å gjøre dagli dagse ting som sånn å koke egg pga jeg er født med skjelving. Skulle bare koke meg egg til frokost i dag og nei jeg får ikke lov til det en gang uten at henda mine skal riste så mye at jeg brenner meg på kokende vann nesten og må bare la det stå der jeg fikk nesten lyst til å ta takk i kniven og gjøre det være men ender heler opp med å bite hånda istedet. Jeg får lyst til å gråte ikke fordi jeg greier meg som en vanlig person men pga funkskons heminga mi skal være så idiotisk til tider at jeg får lyst til å gjøre ting være

Jeg forstår deg på et vis, men jeg har ingen fysisk funksjonsheminng. Jeg har likevel mer noe som angst som kan hemme meg ganske mye i dagliglivet bare på en annen måte. For meg går det mer utover sosialt liv.

Det som hjelper meg er å finne en dypere mening. Det kan være et spirituelt perspektiv som at du fikk det du sliter med for å få et annet perspektiv på livet og vite hvordan det er å ha en fysisk funksjonshemning. Det finnes de uten arm og bein eller de som er lam fra halsen og ned.

Til det med skjelving, er det mulig å få hjelp eller støttehjelpeverktøy til det? Nav hjelpesentral eller andre til at det kan bli litt stødigere for deg?

Nei er ikke mye dem kan hjelpe med du må køare deg med det som er kinda. Skjønner ikke hav du mener med spirituell perspektiv på livet og vite hvordan det er å ha en fysisk funskjonsheming?
Jeg er født med funksjonsheminga mi den er arvelig på den ene sia av familien min så tror jeg vet mer en godt nok om hvordan det er å ha den fysisk og psykisk gjennom 30 år med medisin bruk siden jeg var 7