Det holder med det som i gamle dager ble kalt vanlig folkeskikk.
Mulig, men jeg husker ikke engang hva det er.
Jeg opplever at når jeg forklarer andre situasjonen tror de meg ikke, vil de ikke høre eller mener jeg trenger psykisk helsehjelp. Sistnevnte trenger jg nok, men det føles som om ingen vil bry seg
Klem <3 Mange sier man må fikse ting selv. Det offentlige er i alle fall ikke til stole på, etter min erfaring
Min (og mamma) sin erfaring også dessverre
Det er leit å høre at det er deres erfaringer.
“Det offentlige” er ikke noe man stoler på eller ikke. “Det offentlige” bare er. Men det hender jo at enkeltindivider som er offentlig ansatt gjør feil eller er upålitelige på andre måter.
Ville du ikke stolt mer på det offentlige i Norge enn i Nord- Korea? Russland? Pakistan?
Jeg snakker om rettsstaten Norge, ikke totalitære regimer. Det er uansett en helt annen diskusjon.
Så at det offentlige bare “er” gjelder rettsstater, eller kun rettstaten Norge?
Det gjelder i prinsippet alle liberale demokratier.
Jeg forstår nå i alle fall hva noen mener med å “stole” på det offentlige. Det vil jo bety i hvilken grad man stoler på at man får den hjelpen man har krav på, eventuelt synes alle burde ha krav på. Det gjør sikkert du også, Frikar
Uten at jeg skal påstå at det er tilfellet her, er det mange som ærklærer sin mistillit til “det offentlige” uten å reflektere over sin egen rolle i det hele. “Det offentlige” må også kunne ha tillit til at man som tjenestemottaker er bevisst på sine egne rettigheter og pliktelser. Det er i den forstand riktig at man må fikse ting selv, altså de tingene man selv er ansvarlig for i relasjon til det offentlige, som f.eks. å bruke systemene slik de er intendert, ikke slik noen andre mener, syns, tror eller tenker at de fungerer. Profesjonelle “rettighetsaktivister” er ikke de rette å lytte til i den sammenheng, fordi deres agenda først og fremst er å opprettholde sitt eget økonomiske og ideologiske eksistensgrunnlag.
Fordi du ikke påstår at det er tilfelle her, så er det greit det du skriver. Men det vil altså si at du møter noen som kanskje ikke er som du antyder over, som om de var det.
Det er i så fall fordi de fremstiller seg selv som noe annet enn de er. Og det vil bli oppdaget i løpet av videre dialog.
Så du vet altså at det er de som klager over det offentlige som er problemet? Hvis du mener at de som skriver over her bare er profesjonelle"rettighetsaktivister", så aner du ikke hva du snakker om i alle fall.
Jeg har ikke nevnt et eneste navn, så hvor har du dette fra? Det er trådstarter som refererer til bl.a. woke-kultur, og der er det mange av dem.
Jeg tror vi prater helt forbi hverandre. Mener du at de som skriver her i tråden om å ikke stole på det offentlige, er profesjonelle rettighetsaktivister? Fordi dem sier at dem ikke stoler på det offentlige?
Ja, absolutt. Mange av dem i woke-kulturen
Profesjonelle “rettighetsaktivister” sikter seg ofte inn mot folk som har disse erfaringene og holdningene, for å rekruttere dem til å fremme sine egne særinteresser. På den måten skapes enda mer splittelse og fiendskap i en gruppe mennesker som heller burde stå samlet i kravet om at alle - uansett diagnose eller funksjonsgrad - skal få den helsehjelpen de trenger. Så kan man heller rette raseriet sitt mot de enkeltindividene som misbruker sin kunnskap og sine posisjoner i systemet.