Er det sånn at samfunnet har blitt sånn at en skal yte så masse hele tida slik at en så veldig lett føler at en kommer til kort?
I tillegg til at det er krig i Europa og kaos i verden.
Jeg har min konspiteori om at noen på toppen vil det, ja. Holde oss fanget i konflikt. Om det er indre små konflikter, eller store ytre konflikter.
Ja det er akkurat sånn som du skriver, på alle plan er det sånn, fra fødsel er det en mal på når du skal krype og gå, veie, snakke, leke med og skjer ikke det så skal foreldre føle at de kanskje har gjort noe galt og sånn forsetter det inn i barnehage, skole, der man må delta på ikke bare en aktivitet i tillegg til skole men mange og man skal være sosial på flere arenaer, sånn at både foreldre skal føle at de ikke strekker til er utmattet om de ikke har super batterier og så skal barna føle at de ikke strekker til for selv om det er tilretteleggings krav og plikt så er det likevel en peke pinne på at alle skal passe inn i den firkanta rammen som er laget. skal skal du følge med i media hvert fall litt for å kunne være med på samtaler om nyhetene på jobb eller for å bare være litt oppdatert, nyhetene vi leser er også bestemt av andre sånn at andre kan bestemme om vi skal føle oss provosert, engasjert, trist eller glad. om man havner utenfor firkanten og ikke fungerer er det laget en ramme for det også sånn at du holder deg der og at det er vanskeligere å komme seg ut av den rammen enn det var å holde seg i den første firkanten. og hvis man er heldig å møter medmennesker som ønsker å hjelpe så er de låst av regler som gjør at de også føler seg maktesløse. De sier at ting var bedre før når maten måtte dyrkes og tøyet vaskes for hånd, men det var forsat rammer og firkanter på den tiden, sosialt, hva man kunne, og ville, men før hadde man hverfal muligheten til å føle mestring tror jeg på de tingene man skulle forholde seg til, ikke at det ikke var tungt uten at jeg kan vite det med sikkerhet. Det er et veldig godt spørsmål å stille som du gjør, det er sånn gode ideer skapes tror jeg. har du noen tanker om hvordan det kan endres eller fikses til det bedre? jeg har da sluttet å se på nyheter så jeg selv kan bestemme hva jeg skal føle i løpet av en dag.
Jeg har dessverre ingen godt svar på hva en kan gjøre med dette, men skjønner forsåvidt folk som ikke har smartphone. Tror ikke nettet og sosiale media har gjort dette noe bedre. Ja det har alltid vært vanskeligheter i alle samfunn uansett økonomi. Faktisk så er det mye som er bedre i fattige land. Ofte er jo samhold bedre. Har hørt det har blitt sagt at i Norge har vi alt utenom det viktigste…
Nei jeg har dessverre ikke så mye å si om dette.
det koster mot å flytte til en fjellhytte uten tilgang til internett… Kjenner forresten en som flytta til ei hytte da… Og han stakk av fra samfunnet. Men tror han har internett for det… Det er jo folk som stikker av fra samfunnet for å få det bedre, og det skjønner jeg veldig godt.
Selv måtte jeg hatt med meg noen som jeg kunne flytta bort sammen med i såfall…
Så svaret er vel å stikke bort fra sivilisasjonen uten internettilgang…
ja det kan være en løsning og om man ikke får dette til permanent tror jeg det kan være sundt å sette av tid til sånne perioder for å lade sine egne batterier. ja det har mer samhold i fattige land, og på lik linje som med elektronikk og mennesker, jo mer funksjoner der er eller som skal implementeres jo fortere går det i stykker. å sette regler for å verne om sin egen tid med de man er glad i og å ta seg pauser fra alle krav og forpliktelser tror jeg kan være sundt. bare det å reise vekk en helg innimellom eller en uke og å skru av tlf og kun være med seg selv eller den man reiser med, om det er i bil , telt, hytte eller sånt tror jeg det kan gi påfyll på mange måter i hverdagen, siden man ikke kan endre verden så kan vi sette grenser som gjør at alt som skjer rundt en og det man må forholde seg til ikke påvirker hele livet uten noen pauser. <3
Når flertallet av befolkningen ikke en gang vet hvilke grunnprinsipper og spilleregler som gjelder i vårt liberale demokrati - og hvilke grunnprinsipper og spilleregler som ikke gjelder her - kan man ikke vente noe annet enn den samfunnsforståelsen som flere i denne tråden synes å ha sluttet seg til. Samtidig er det disse spillereglene som tillater dere å ha den forståelsen, selv om den objektivt er feil. Men hvis man ikke en gang vil anerkjenne at virkeligheten eksisterer uavhengig av vår opplevelse av den, og at man derfor må sette følelsene til side og søke sikker kunnskap gjennom fakta og kritisk tenkning, er det lite å gjøre med problemstillingen.
Men vil det hjelpe folk å forstå bedre spillereglene som gjelder i vårt liberale demokrati?
Det vil ihvertfall hjelpe noen, som da vil komme i en bedre posisjon til å stille opp for dem som trenger annen hjelp.
Det er som regel sånn at der er i ens eget hode vi føler vi kommer til kort, jeg antar det har noe med speilneuroner og menneskets biologi å gjøre.
Vi sammenligner og hermer etter hverandre 😊 Når vi ikke klarer å følge opp det “de andre” gjør kan vi føle oss dårligere. “De andre” er de vi sammenligner oss med og ønsker å herme etter.
De er ofte av samme kjønn, alder og mest sannsynlig deler de samme verdier.
De verdiene er ofte påvirket av ytre faktorer som kommer til oss gjennom fellesskapets informasjonsflyt. Som for eksempel reklame eller religion.
På en måte går mennesker rundt å reklamere for seg selv gjennom stilen og eller livsstilen. Så tenker vi kanskje slik, “jeg vil også leve eller ha det slik”. Det ser ut som de er så lykkelige.
Om en klarer å dekke primærbehov er lykken en situasjon unna. Vis de skulle ha reklamert for noe slikt, at lykke kommer innenfra og er ganske enkel.
Men ingen ville tjent på å reklamere for det. En slik endring ville mest sannsynlig tatt tid, kommer ann på hvor ofte og hvor flinke de er med å nå medmenneskers tankesett.
I mellomtiden så kan vi håpe at forståelsen for informasjon og veiledning er viktig. De jobber jo med å forsøke å skjerme barna fra sosiale medier og reklame. De har også forbud mot alkohol og tobakk reklame. Kanskje med tiden blir det strengere regler for produkter vi blir fysisk avhengige av, eller er negative å reklamere for.
For at endringer skal komme må jo mennesker vite litt om problemstillingen, snakke, diskutere det videre å øke bevisstheten rundt det. Det vil forhåpentligvis påvirke og politiske partier til å ta standpunkter og vedtak.
Hvis du mener at man ikkje blir påvirket av samfunnet via følelser, og at man kan ha følelser uavhengig av tanker og refleksjon så tror jeg uansett at vi ikke kommer til å bli enige. Du må bare anta at jeg og andre her ikke forstår grunnprinsipper og spilleregler i vårt liberale demokrati, men etter min mening tar du feil. Så vi er nok her grunnleggende uenige i hvordan komme videre i livet sitt, og det virker for meg som om du ikke forstår min måte å jobbe på.
Jeg foreslår at vi derfor heller tar en handshake og sier oss fornøyd med å være uenig Frikar.
Hva om du godtar at du har din måte å løse ting på og at andre kan ha andre måter?
C137.
Jeg er enig i veldig mye av det du skriver.
Skal lese litt om speilnevroner. Kanskje noen har mer av dette…?
Som om mennesker går rundt og reklamerer for seg selv gjennom stilen og eller livsstilen… Det var en smart måte å se det på. Enig i det…
Ja de jobber litt med det ja… F.eks. aldersgrense for sosiale medier ja. Selv mener jeg det er veldig bra og viktig.
Det kommer jeg til å anta til helt til dere viser noe annet, men jeg antar ingenting om årsaken. For alt jeg vet kan dere ha legitime grunner til å være feilinformert, men da skulle det være enkelt for dere å korrigere det også…
Det er ikke noe “min” og “andres” måter å løse problemer her. Det er måter som fungerer og måter som ikke fungerer. Det jeg skriver om er ikke ting jeg har funnet på selv, jeg har vært engasjert i denne tematikken i mer enn 25 år.
Tror alle har det, men det kommer ann på hvordan du bruker det.
Det kan godt være
Hva tematikk da, ordets betydning og viktigheten med å formulere seg riktig?
Eller ikke skrive hele oppskriften før en trekker en konklusjon i hypotesen?
Jeg refererer til trådens overskrift, og forestillingen om at det finnes et sett med uskrevne og uuttalte regler man må følge i samfunnet.
Jeg har ingen forestilling om at man må følge et sett uskrevne eller uttalte regler i samfunnet. Jeg vet at på veldig mange områder så er man fri til å gjøre som man vil. Det tror jeg veldig mange som skriver her inne vet.
Lurer på hva som egentlig plager deg med det jeg skriver på et dypere plan…?
Interessant med speilnevroner. At selv dette kan være så biologisk. Jeg vet ikke om politikken burde stoles på/satses på noe særlig utover å ha den tilgangen som vi jo foreløpig har, til å grave frem kunnskap på våre egne premisser. Jeg tror den viktigste kampen ligger i å ta vare på den friheten vi har og bevisstgjøring på individuelt plan. Sånn som vi gjør nå. Om fler gjør det så vil det påvirke hvem som styrer, og det vil igjen påvirke folk. Speilnevroner, sant?
Ingenting som plager meg her, men jeg har egeninteresse i saksforholdet.
Det er forøvrig ikke dine uttalelser som er mest problematisk i denne tråden.
Det var godt å høre Frikar.
Jeg har bare laget en problemstilling som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Det betyr ikke at hverken jeg eller andre ikke tenker selv. Man kan tenke selv om en kan innrømme at man kan bli påvirket.
Men om du synes at problemstillingen er tåpelig eller ikke henger på greip, så er det bare å skrive det :)
For å si det på en annen måte. En trenger ikke å handle på alt man kan kjenne på.