Fakta er ikke noe å “innrømme”, men noe som bare er. Da forholder man seg til det og bruker det på en konstruktiv måte, ved å ta kontroll over hva man tillater seg å påvirkes av, og hvordan.
Det er i den forbindelse jeg anbefaler å sette seg inn i (1) det liberale demokratiets grunnleggende lover og regler - det er de lovene og reglene som gir hver og en av oss rett til å sette grenser ovenfor andre mennesker som prøver å påvirke oss direkte, og (2) lære seg hvordan påvirkningsindustrien faktisk fungerer, slik at vi kan iverksette mottiltak både på individuelt og kollektivt plan.
Det er jo et fakta Frikar at mange sliter med å innrømme fakta. Selv om fakta bare er. Og det er fakta at vi blir påvirket selv om vi kan lære oss å ha bedre kontroll over det.
Virkelighetsfornektelse er et kjent fenomén, og noe påvirkningsindustrien vet å spille på.
I den grad man da skal innrømme at man har gjort noe galt er det ovenfor seg selv.
Ja, du bruker språket på en måte som ikke gir rom for noen dialog om f.eks. hvilke spesifikke lovhjemler som ligger til grunn for alle disse “firkantede rammene” du snakker om. Da vil heller ingen av de som har gått gjennom hele frigjøringsprosessen tidligere ønske å ha noen dialog med deg.
Jeg beklager om mitt ordforråd ikke ikke var senket til et nivå der du eller andre følte at dere kunne bidra med dialog, for det var ikke i mine intensjoner, og da har jeg ordlagt meg på en måte, som jeg er glad for at du gjør meg oppmerksom på slik at jeg kan få en ny sjanse til å forklare. Jeg belyste bare de ulike omstendighetene i løpet av et liv som enkelte er innom, og de utfordringene som man kan møte på der det er naturlig å føle at man kommer til kort, og at når man opplever dette så er man ikke alene om å oppfatte det. jeg ønsket tilbakemeldinger, det var til i tillegg spørsmålstegn inni det jeg skrev, kanskje det kunne vert mer tydelig utformet men jeg var åpen for det meste av tilbakemeldinger og kritikk men det må være konstruktivt. og jeg spesifiserer det nå at jeg ikke forstår hvorfor det ikke er mer rom for gråsonene i livet, for jeg forstår grunnen til reglene, men vi vet at ingen regler er uten inntak, og for de som har liv i gråsonene er det vanskelig å komme ut av det. Jeg har ikke referert til noen lovhjemler, men om du har 25 års erfaring med dette ønsker jeg veldig gjerne å høre dine spesifikke tanker rundt det som gjør at jeg tenker feil, eller at jeg er feil informert. men vær så snill å bruk konkrete og spesifikke hendelser og lover, for det er faktisk et veldig interessant tema med så mange komplekse utfordringer som jeg selv har vert opptatt av både fra den siden som trenger hjelp og den siden som kan hjelpe. jeg vet ikke hva du mener med de som har gått igjennom frigjøringsprosessen, for det kan innebære så mye og mange ulike hendelser i Norges historie? og om du har noe å tilføye ønsker jeg å høre det, forklart konkret hvilke grunnprinsipper er det jeg ikke har skjønt og hvilke spilleregler,? for jeg ønsker virkelig å forstå det om du kan forklare og bevise, så skal jeg love at jeg skal endre mening/oppfatning/holdning til det hvis jeg ikke kan motbevise det.
Jeg kommer ikke til å kommentere dette særlig da jeg tenkte at dette skulle være greit tema å skrive om uten å gå så veldig i dybden, og det har jeg ikke energi til akkurat nå heller, så sorry for det.
Ok, så la oss begynne der. Vanligvis er jeg skeptisk til alle forklaringsmodeller som argumenterer med at noe er “naturlig å føle”, men i akkurat dette tilfellet er jeg enig med deg. Mange som utsettes for reklame og annen profesjonell påvirkning har ikke noe kunnskapsgrunnlag for å forstå hvorfor spesifikke følelser utløses i gitte situasjoner, og/eller de er opplært hjemmefra til å følge vilkårlige sosiale normer istedenfor juridiske plikter og rettigheter. I boken “Propaganda” av Edward Bernays kan man finne beskrivelser av de spesifikke metodene påvirkningsbransjen bruker. Tar man seg bryet med å lese denne boken og i tillegg setter seg litt inn i nyere kilder vil man forstå hvordan den følelsesmessige manipuleringen foregår, og at mange “vanlige folk” driver psykologisk utpressing av hverandre uten å være klar over det selv. Men ved å lære seg metodene selv har man noe å forsvare seg med når man blir utsatt for det.
Når jeg snakker om frigjøringsprosess så refererer jeg til prosessen med å frigjøre seg fra dette du så treffende kaller “firkantede rammer” for tilværelsen. Det er veldig individuelt hva en slik frigjøringsprosess innebærer personlig for den enkelte, men det som i alle fall IKKE fungerer, er å bli værende i følelsenes fengsel gjennom å dyrke offerrollen. De eneste som tjener på det er reaksjonære “motkulturelle” bevegelser som bruker akkurat de samme psykologiske utpressingsmetodene selv.
For ca. 25 år siden var vi en gjeng med folk som bestemte oss for å ta innersvingen på påvirkningsindustrien med deres egne metoder. Vi leste oss opp på det materialet vi kunne finne, og begynte å ta igjen med samme mynt. Vi kunne f.eks. late som vi var interessert i et produkt fra en aggressiv gateselger, og dra ut tiden hans til det punktet der han trodde salget var sikret. Så avbrøt vi med at vi skjønte hva han prøvde på hele tiden, og at vi nå var veldig fornøyde med å ha sløst vekk hans dyrebare tid, og at han nå ville få mindre resultater å vise til i internkonkurransen med de andre selgerne osv. Ved å gjøre slike ting lærte vi også mer om både metodene og motivasjonen til påvirkningsindustriens fotsoldater.
Riktig, du har ikke referert til noen lovhjemler i eksemplene dine, men det må altså ligge til grunn for at den “malen” du snakker om skal ha legitimitet ut over hva noen måtte mene om andres liv. Jeg kommer ikke til å gå inn på konkrete eksempler her, for som borger har du en viss plikt til å sette deg inn i lovverket selv. Alle som har bestått grunnskolen skal ha fått opplæring i hva liberale rettigheter er, inkludert grunnleggende rettsstatlige prinsipper som f.eks. at ethvert krav fra myndighetene må ha hjemmel i lov eller forskrift. Myndighetene har også generell opplysnings- og veiledningsplikt, som man kan henvise til hvis man er i tvil om lovhjemmelen for et spesifikt krav. Så har man også et ansvar selv når det gjelder hvem man henter informasjon fra og lar seg påvirke av direkte. Hva foreldre, venner, naboer etc. mener om et saksforhold er akkurat dét - meninger - ikke fakta. I et liberalt samfunn heter det at alt som ikke er eksplisitt forbudt er lov, og det er dét prinsippet domstolene følger. Mange mennesker mener - og handler ut fra - at sosiale normer er sidestilt med juridiske plikter og rettigheter, men slik er det ikke - unntatt i de tilfellene man frivillig har akseptert det gjennom f.eks. brukerbetingelser eller andre private avtaler (som er hjemlet i avtaleloven.)
Så til spørsmålet om samfunnet gjør folk syke, så avhenger det av hvilke enkeltindivider eller grupper i samfunnet man velger å la seg påvirke av. Håper dette var oppklarende.
I den grad samfunnet gjør folk syke via påvirkning, ja. Da er dette kanskje sant når man er viderekommen i anti-påvirknings magi. Folk kan bli syke av samfunnet uten at de er av den veldig manipulerbarende typen.
Og her er en annen problemstilling: Løken har mange lag. All påvirkning man er utsatt for siden barnsben. Og mens man skal skrelle av alle lagene med manipulasjon så går tid og energi, og i en eller grad så blir man syk av stresset underveis. Det er ikke nødvengvis bare å reversere skaden.
Trur nok mye i media både tv og sosiale medier gjør at vi sammenligner oss mer med andre selv om man prøver å la være .men erfaringsmessig så deler jo folk som regel fine bilder. Ser meg selv .legger ikke ut bilde før bilde noe 300 er i rett i vinkel og godt med sparkel og maling. For min del går det på selvtilliten at jeg ikke føler meg bra nok som jeg er .bruker ikke filter .men på en bad bay kan du være sikker på at jeg ikke legger ut nytt bilde av meg .i tillegg å se hva de deler av hvor de reiser ,hva de gjør ,hva de eier .og for mennekser som sliter så blir det hardt å skulle måle seg opp i mot det .
Terapeuten min sa en gang .men du ser jo ikke hvor mye de krangler og diskuterer for å få beholde hus og bil og feire .hvor mye de jobber og aldri har fritid til å finansiere disse tingene .du ser ikke hva de sliter med psykisk eller psykisk.om forholdet er bra .om de har gode venner eller er selv en god venn .du ser kun det bilde de velger å fremstille av seg selv om hvordan de har det .
Det satte tankene mine litt igang.så jeg valgte å ikke være så mye på sosiale medier.tar en pause derfra innom.for å fokusere på meg og mitt .det hjelper i allefall meg å lade opp ❤️
Deltakelse i sosiale medier er et eksempel på noe man ikke er pliktig til, men som for mange er en sosial norm. Derfor trenger vi et oppgjør med den lojaliteten mange har til sosiale normer til tross for at vi har vært et liberalt demokrati siden 1814.
Det folk ikke setter pris på er negativitet, underskuddsmentalitet og offerrolledyrking. Uten å kjenne folk personlig kan man ikke vite om det er personen eller lidelsen/sykdommen som snakker, og man må derfor forholde seg til de ordene som blir brukt.
Så kan vi selvfølgelig drøfte om behandlingssystemet burde endre fokus og tilnærming ift. problemstillingen med at mange pasienter mangler et språk for å kunne formidle det de sliter med.
Om det er meg du mener som driver med negativitet, underskuddsmentalitet og offerrolle dyrking, så er det bedre at du skriver det direkte. Og så kan du skrive det fra ditt ståsted, i stedet for å skrive “Det folk ikke setter pris på”. For det er ikke en mening der ute, men mange, og du kan vel simpelthen ikke vite hva de fleste folk setter pris på.
Jeg er av den oppfatning at her på sidetmedord skal folk få lov til å både være det du kaller negative, og ha underskudd. Det skal de få lov til her! Det er et sted folk sliter med selvmordstanker, og da tenker jeg du burde tenke litt over hvordan du skriver.
Om du mener at jeg tar en offerrolle, så har du all rett til å skrive det til meg her, men å trekke inn mange andre her er ikke greit spør du meg. Og der fikk du en direkte mening.
Jeg liker at du skriver om det, at det er fokus på problemstillingen 😊
For meg er det viktig å ha noe hypoteser som jeg selv tror kan være en teori på hvorfor vi tenker og føler det vi gjør. Samtidig er det en del av det kollektive å finne ut hva som skjer.
Det er vanskelig å beskytte seg selv når en bryr seg om andre ❤️ Her inne er det enklere på grunn av anonymiteten og å ha empatisk tilnærming problemet.
Jeg glemmer ofte at jeg selv 🧠 er natur, og som natur tar jeg inn over meg miljøet/samfunnet og gjennom jeg-et reflekteres det ut igjen. Gjennom å skrive kan tankene gå gjennom utallige vurderinger og redigering som igjen hjelper meg selv til å sortere, rydde i tankene, og å finne måter å bli forståelig.
Jeg tror det er å forstå hvor viktig informasjon og psykologi er, er neste steg i utviklingen til menneskeheten. Samtidig som andre problemstillinger løses.
Enig med deg i dette. Her må psykologer som faggruppe mye sterkere på banen, også utenfor sine egne profesjonsgrenser. De har kunnskapen til å eksponere og delegitimere påvirkningsindustrien og dens metoder, men bruker den ikke.
Det synes jeg er bra skrevet 😊 Det handler mye om fokuset. Om en fokuserer på offerrollen, så tror jeg den forsterkes. Samtidig som offeret ikke kan noe for det. Vi er ofte offrer for våres egne tanker og følelser sine “herjinger”.
En eller annen gang har det fått slått rot i oss og på en metaforisk måte trekker ut energien vår. Eventuelt er en kanskje heroisk å kjemper imot i forskjellige former.
Hjernen har en logisk fornuft, men den er langt fra logisk, og den er påvirkelig, selv om den ikke nødvendigvis innrømmer dette 😅 Det er slitsomt å skifte meninger, en føler på sett og vis at en mister litt kontroll. Eller en annen metafor, en har puslet et puslespill, det er helt og fint, så blir noen brikker borte, da er det ikke helt lenger, og forståelsen for verdensbilde til jeg-et står i fare.