Hei! Jeg er en greit oppegående fyr på 34 fra Oslo.
Hverken kollegaer på jobben eller de få kontaktene jeg har privat vet hvor ensom jeg er. Det føles så vondt å finne opp ting jeg liksom har gjort i helgen.
Angst har i lang tid gjort det utfordrende å åpne meg og bli kjent med folk. Men før jul bestemte jeg meg for å trosse alle frykter for hva folk tenker om meg og hva jeg sier.
Det har fungert overraskende bra, og jeg kan for første gang klare å drive en samtale med noen. Men sliter fortsatt med å skape skikkelige bånd.
Lurer på om noen har gjort det samme? Og om du har klart å etablere er vennskap hvor dere faktisk snakkes/møtes jevnlig?
Så bra å høre at du tar tak for deg selv og for å forandre på livet ditt. Det er så fint å høre at du hadde en god start med en god opplevelse.
Mitt råd til deg, er å være tålmodig med deg selv og berøm hvert minste fremsteg. Du har gjort noe som har vært utfordrende for deg selv, og det fortjener en klapp på skuldren :) Det tar tid etablere et vennskap, og noen ganger blir det ikke noe vennskap av en jevnlig kontakt, men det er godt utgangspunkt og uansett en fin investering. Det vil gi deg nyttig erfaring å ta med deg. Og fine opplevelser.
Jeg har både fått fine vennskap og bare fine opplevelser med å snakke med folk og møtes jevnlig. Det handler også om hva du forventer deg, tror jeg. At alle vennskap er ulike, noen kan man gjøre det ene med, andre noe annet. Og at det avhenger også av interesse. Men det å snakke med andre og åpne seg for noen og få høre om dem, er en stor verdi i, uansett hvor man "havner.