Føler meg så ekstremt ensom. Har liksom ingen her jeg bor. Ser vare ekstremt mørkt på livet. Faren min sin familie maser hele tiden på at det er så viktig å få seg venner og spør hele tiden om jeg har fått meg venner. Av og til svarer jeg «Ja» selvom det ikke er sant. Føler meg som en mislyktes person. På skolen blir jeg også hele tiden mast på at jeg må være venn med folk i klassen, men jeg får det ikke til. Ingen vil være venn med meg og jeg vet ikke hva jeg gjør galt. Føler bare alt er halt med meg.
Har vært igjennom utestenging i mange år før noe som har ført til mye usikkerhet, mest sannsynligvis sosial angst og er ekstremt introvert. Av og til er ensomheten så ille at jeg bare vil ta livet mitt.
Vet ikke hvordan jeg skal få meg venner, hvordan være en god venn og alt annet. Føler jeg ikke kan det.
Har noen noen tips?
altså det er en vanskelig situasjon, jeg var hadde heller ikke venner på vgs. jeg gikk bare igjennom å håpet på at alt skulle bli bedre og at jeg fikk meg venner til slutt.
men fikk ikke venner i det hele tatt på vgs
jeg føler det som kan være det beste er kanskje å finne ut av hva slags interesser de har og kanskje bli kjent med folk sånn?
Hei Fjellet. ❤️
Har du snakket med helsesykepleier på skolen? Hvis ikke anbefaler jeg deg å gjøre det. Har du noen tanker om hvem i klassen du er mest komfortabel med? Si isåfall ifra til læreren, som kan passe på at dere feks kan arbeide på gruppe sammen (legge tilrette for vennskap). Min erfaring er også at en kommer langt med åpenhet. Om du feks sier at du føler deg usikker siden du har blitt mye utestengt tidligere, er det forhåpentligvis noen som velger å bry seg og prøve å inkludere deg.
Når det er sagt, kanskje du kan bruke mantra for å bygge deg opp? Virker som du har lavt selvbilde og snakker deg selv ned. Prøv å si fine ting til deg selv hver morgen, som feks:
Jeg er et godt menneske.
Jeg fortjener å ha det bra.
Jeg vil være en god venn for andre.
Jeg fortjener å bli sett.
Se inn i speilet mens du sier det høyt. Gjenta flere ganger, i lang tid, til du tror på det. Utvid med flere ting. Det hjalp meg da jeg var ung, selv om jeg syntes det var teit og håpløst i begynnelsen.
Men til det du spør om. En god venn for meg er…
En som bryr seg om meg, som ser meg og tar kontakt.
En som liker meg som jeg er.
En som er ærlig.
En som støtter meg. Som lytter, som ikke dømmer.
Jeg hadde mange venner som ung. Måten jeg fikk venner på var å tørre å gå bort til folk, og tørre å si ting når jeg var med folk. Om du ikke føler du har noe smart å si, er det nok å stille spørsmål. Feks «Hva tenker du om…», «Hva gjorde du i helgen?» osv. De fleste liker å snakke om seg selv. Så følger du opp med smil og anerkjennelse, viser at du lytter og ser de.
Våg å være deg selv. Vær ekte. Våg å ta plass. Men snakk med noen du stoler på, om hvordan du har det. Ikke stå alene i det vonde. ❤️
Hei Fjellet
Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver og skal prøve å gi et godt svar
Det er viktig/ vis man skal ha venner -så må man ha samme type personlighet etter min mening
og ha samme “verdier”/
Vis man må endre sine verdier for å henge med folk så er det ikke riktig folk,
Eks vis man ikke liker alkohol så blir det feil å være med grupper som ikke tenker på annet en festing
Sats på studiet og jobb så ser du underveis om det er en person du kan være deg selv med
gjelder alle kjønn,så blir man venner jeg fikk mine venner da jeg startet å jobbe har hatt gode venner i 9 år nå etter skolen ,
Live er tøft og vanskelig men folk er der når du virkelig trenger det men ingen er tankeleser …
Og du må be om hjelp eller støtte når du har mørke tanker eller ikke ser en utvei,
Venner kommer i alle aldersgrupper,alle kjønn og i alle situasjoner
Vis du vil virkelig satse så ser det ut til at “finn en venn” gruppa på Facebook har mye god og positiv oppmerksomhet