Det er første dag etter påsken. På jobb og hjemme føler jeg meg veldig ensom. Absolutt ingen venner. Enten kollegaer som virker veldig fjerne, eller bare tomhet. Jeg vet ikke hvor folk i min alder og situasjon har blitt av. Alle jeg ser har familie og barn, er mye yngre eller eldre, og virker som de allerede har nok folk i livet sitt – de ønsker ikke flere.
Derfor føles det som om jeg er den eneste som er singel og ensom, og som leter etter et samfunn. Jeg gir ikke opp, men det er så vanskelig å finne noen bare for å ha en vanlig samtale med – noe som ikke handler om jobb. Jeg må jobbe hardt og gå langt utenfor komfortsonen min bare for å finne andre, og selv da går relasjoner veldig sakte. I mellomtiden må jeg bare sitte alene hele tiden – og det gjør fysisk vondt. Hjernen min er sliten og stresset av ensomheten.
Er det noen spesiell grunn til dette, eller er det bare fordi du ikke vet hvor du skal lete?
Det er leit å høre at du føler deg slik.
Når det gjelder det at du føler at du er den eneste som er singel og ensom, så er du absolutt ikke den eneste. Det er mange som har det slik som deg, og som ønsker å finne et sted hvor de føler at de hører til og der de kan være seg selv.
Har du noen interesser eller noe du kunne ha tenkt deg å begynne på med, som det går an å gjøre med andre folk?
Det kan da tid å bygge opp gode relasjoner, men noe jeg selv har erfart, er at hvis man tørr by på seg selv og dele ting med andre, så deler de gjerne ting tilbake. Det er da litt hvem man “matcher” med også.
Det at det føles ut som folk allerede har nok folk i livet sitt, det har jeg selv også kjent på mange ganger. Men jeg vet nå at det finnes mange ensomme folk der ute, som gjerne har lyst til å bli kjent med noen nye og ha noen å gjøre ting sammen med, det er jo det å greie å finne dem.
Hadde du venner og folk du var med tidligere? Er det noen du har mistet kontakten med, som du kanskje ta opp kontakten igjen med?
Det kan ta tid og krefter for å finne noen, men ikke gi opp.
Her finnes det også mange mennesker som ønsker seg nye venner.
Takk for svaret! Jo kanskje grunnen er at jeg har bodd her i denne byen kun 1,5år, og var uheldig med venner, mens det trenger lengere tid og mer innsats. Jeg har dårlige gamle vaner med å unngå andre og bremse mye på hva jeg vil si, men jeg prøver å bygge opp nye vaner som skal hjelpe mye på framtida
Sosial angst måtte være grunnen, og det at jeg ikke har tid eller vet ikke hvor og hvordan å lete
Man trenger iallfall å møte folk, for å få bli kjent med noen nye ;) Det å få venner, kan føles litt som et mysterium, at man kan snakke med mange ulike folk og føle at man ikke kommer noen vei med dem, men så kan man treffe noen man har god kjemi med med en gang.
Det høres ut som du vet hva som vil hjelpe deg videre i fremtiden :)
Jeg oppdager selv at jo mer kontakt jeg har med meg selv, og jo mer jeg viser av meg selv, jo bedre venner for jeg - eller jo mer er det folk jeg trives godt med. Gir det mening?
Det er fint at du ønsker deg noen å dele ting med, for jeg tror også at det å ønske seg noe og kjenne at man savner noe, er en drivkraft for å jobbe mot å få det, selv om det kan være veldig kjipt å kjenne på de følelsene.
Det gir mening, jeg har aldri vært i denne situasjonen med så mye ensomhet, alltid var mange venner rundt meg, så det var ikke behov for å lære hvordan å få nye venner. Men jeg skal prøve å bli bedre i denne evnen :)
De vennene du har hatt tidligere, eller som du fortsatt har andre steder, har du jo også fått på et tidspunkt, slik at jeg tenker at du har det inni deg, det å kunne få deg nye venner. Men det vil jo ta tid å få så gode venner som man har hatt tidligere, fordi det tar tid å bygge opp et godt vennskap, men hvis det er noen du liker eller du trives med, så bruk det du har brukt tidligere når du har vært med vennene dine. Oppfør deg på en måte som de er vennene dine, så tror jeg ting kan gå av seg selv. Slik tenker jeg. Jeg tror ikke at man nødvendigvis trenger en plan eller noe, men mer at man på et tidspunkt behandler noen som en venn, og så ser hvordan den andre reagerer på det. Jeg tror ikke det trenger å være verre enn det :) Man kan drive å planlegge og vurdere hva man skal gjøre eller hvordan man skal være, men jeg tror at det til syvende og sist handler om at en må tørre å behandle den andre som en venn eller vise at man ønsker å være venner, og at det er slik man blir venner med folk.
Jeg ønsker deg mange fine, nye vennskap. Og tenk på det, at for den andre er det jo også fint det å få en venn, å få deg som venn :)
Tusen takk for fine og inspirerende ord, jeg skal sikkert huske og bruke disse tipsene