Jeg får ikke til det sosiale samspillet mennesker har mellom seg. Det stopper helt opp og jeg vet ikke hva jeg skal si eller mene. Føler meg så klossete og utilpass og jeg vil bare vekk fra situasjonen. Er bare så alene med dette. Er det flere som også har det sånn? Jeg har ingen venner men ønsker også å ha venner som det sosiale er vanskelig. Jeg har så angst.
“Sosialt samspill” er et oppkonstruert og unødvendig begrep. Har man felles interesser, går praten av seg selv.
Det gjør det kun kanskje ett minutt. Etter det er det enda vanskeligere.
Jeg har det på samme måten. Sosial kløne.
Jeg føler mye det samme. Uansett hva og hvilken situasjon er jeg annerledes. Klarer ikke bli trygg på andre.
Mange som har det sånn. Det bare føles ensomt i forhold til den gjengen som er sosialt selvsikre og naturlig utadvente. Det krever litt ekstra å finne selvsikkerheten i møte med andre når man ikke naturlig elsker å skravle ivei om alt mulig shit. Eventuelt tror man kanskje at man må finne på noe interessant istedenfor å bare snakke shit. For det er også helt i orden
Da er dere ikke interessert nok i temaet det snakkes om.
Samme hva tror du har skjedd er det en avhebgigher du har om fører til dette
Mange isolerer seg etter en porn avhengighet
Høres ut som sosial angst. Alle med sosial angst har det sånn! Du er ikke alene!
Det er jo slik det er å ha det. Har hatt det selv da jeg var yngre og kan ha det i ulike settinger nå også.
Er det noen mennesker som er lettere å være med, så vær mere med de. Ikke press deg for mye…
Det enkleste er egentlig bare å gi litt faen. Bare snakk, og hvis de du snakker med ikke er interessert, okay, da finner du noen andre å prate med etterhvert.
Du trenger heller ikke være sosial om du ikke vil. Jeg er alene 80% av dagen, og trives godt med det, men det gjør også at de 20% av dagene jeg er med folk er mye kjekkere. Å konstant prøve å finne ting å snakke om eller gjøre sammen er bare galskap, det går bare ikke.
Hvis du sliter med å snakke med folk, og ikke finner ting å prate om, så foreslår jeg rett og slett å bare chatte litt med folk på internet, da kan du svare når du vil, og når du først finner på noe å snakke om. :)
Jeg har det helt likt. Sliter spesielt på jobb, jeg blir alltid den som er utenfor
Men hvorfor er det så viktig for deg å være sosial på jobben? Holder det ikke at du gjør det du skal, så kan du heller være sosial på fritiden?
Det bare føles vondt. Det har nok mye med mine egne tanker å gjøre. Jeg har en del angst og er kun sosial med min egen mor
Det er grusomt vanskelig.
Bare… ja. Du er ikke alene.
Det jeg gjetter, det som hjelper meg litt, er å snakke med noen som forklarer ting.
Det vil si, til de …2 menneskene jeg snakker meg :D jeg kan spørre, hva mener du når du sier dette, hva egentlig betyr dette ordet, er det sånn og sånn og du mener det og det? osv.
Også, det virker som egentlig alt jeg faktisk skjønner er hvis man får gravd dypt nok for å definere følelser andre mennesker har når de snakker om forskjellige temaer, litt usikker, men jeg tror det er kun da begynner jeg å plutselig skjønne bedre hvordan jeg skal kommunisere med dem, jeg begynner å føle at jeg forstår og begynner å kjenne dem bedre.
Uansett, jeg vil gjerne prate med deg mer, så … bare å skrive til meg. Kanskje vi kan forstå litt mer av disse greiene sammen :D
Dette kan du spørre alle mennesker om. Det er de som forventer at andre skal være tankelesere det er noe i veien med.
:D vel for meg virker som folk bare… nikker og “skjønner” til hverandre og alle er fornøyde, jeg skjønner ingenting og skjønner ikke hvordan de skjønte noe som helst… men kanskje… de ikke gjør det, bare… ikke bryr seg noe særlig. Vet ikke. Mysterium.
Det du beskriver her er høykontekstkommunikasjon, en form for avtalt spill. Men som du er inne på, ikke alle skjønner selv at det er et avtalt spill. De spiller bare med av gammel vane - og må før eller siden møte konsekvensene av sin egen ignoranse.
Virker som du har sånn. Behagelig perspektiv på dette. Liksom, mens jeg er desperat på å skjønne hva som skjer, vel, en ting at det virker at du har bedre greia på hva som skjer, men en annen ting er at du… virker ikke påvirket av at … det er sånn…
Helt riktig, og jeg mener at alle kan oppnå det samme - selv om noen har en lengre vei å gå enn andre.
Ja alt det sosiale er vanskelig og man er jo avhengig av det sosiale. Det er sikkert ikke så bra å være alene hele tiden.