Er det noen vits i å prøve? Livet blir aldri tilfredsstillende
Prøve hva?
Noe som helst
Det spørs hva man forventer.
Du vet jo det heller ikke før du har prøvd.
Har jo som alle andre prøvd hele livet. Det er sant at forventninger spiller en stor rolle. Det er nok dem som opplever at forventningene kan innfris.
Hva mener du, at alle andre har prøvd det og funnet ut at det ikke er noen vits?
Det er mange gleder man kan finne i livet.
Det er veldig mye å hente i å lære seg metoder og teknikker for å håndtere ting, og hvordan man letter kan oppsøke gode ting og få mer glede ut av livet.
Jeg mente generelt at man prøver sitt beste på å leve livet sitt best mulig. Jeg prøver ut tankestrategi etter tankestrategi. Og det hjelper, men det ser ikke ut til noen gang kunne føre til et tilfredsstillende sted i livet.
Hva mener du med et tilfredsstillende sted, hva tenker du at det er?
Men kanskje det heller handler om å ikke skulle prøve så hardt? Og heller forholde seg mer til her og nå? Hvis man stadig jager etter noe i horisonten, blir man jo aldri fornøyd. Og så legger man heller ikke merke til det som er her og nå. Man vet heller aldri hva som vil skje i fremtiden.
Og da spør du om det samme jeg begynte tråden med.
Det stedet hvor de helt essensielle tingene i eksistensen møtes og gir hverandre et godt håndtrykk.
Nå tåkeprater du.
@Frikar-1 Jeg vet godt hva jeg sier. Om du ikke forstår, så skal jeg se om jeg kan omformulere, om du spør høflig
Jeg tror jeg misforsto spørsmålet ditt først, for det jeg tenkte du spurte om, var om det var noe vits å prøve å leve.
Jeg tror at man kan få øyeblikk av tilfredsstillelse. Det er ingenting som vil være “bra” eller på samme måte for alltid. Det er det ikke for noen, og det er det jeg har problemer med i forhold til religion, fordi jeg opplever iallfall at en del av målet der er den utopien der alt skal være bra. Men er det ikke slik livet er. Og hvis man lever livet sitt etter det ønsket og målet om at alt skal være bare bra, så vil man gå på tusen smeller, og det blir skikkelig tøft, i tillegg til at man blir nedbrudd av å aldri kunne nå målet.
Men hvis man hvis man greier mer og mer å leve her og nå, så kan man oppdage øyeblikk, og faktisk mange øyeblikk, hvor man er tilfredsstilt og har det bra akkurat der og da.
Og hvis man finner gode måter å håndtere problemer og vansker på. Og kan kjenne mestring for ting man får til, og ikke kritiserer seg selv for ting man ikke får til.
Og gode folk rundt seg.
Jeg tror at det er det som er essensen i et godt liv.
Jeg er ikke sikker på at jeg har svart på det du lurer på, men det er iallfall disse tankene jeg har fått i forhold til det du skrev.
Dette bygger jo opp under hvorfor det ikke er noen grunn til å prøve, så det høres greit ut det. Ja, jeg mente det å prøve å gjøre livet tilfredsstillende.
Ellers takk, men da sier jeg meg heller tilfreds med å leve i den manglende forståelsen.
Det jeg kjenner ved å prøve mindre er som du sier, at man blir mer tilstede her og nå. Det er i alle fall mindre stress i det enn å prøve hardt og hele tiden bli mint på de store smertene ved livet. Jeg tror ikke at de tingene man føler må gjøres forsvinner, men kan gjøre alt mer overlevbart, når en er kommet dit at alt håp ikke bare forsvinner så fort en slutter å prøve.
For meg har det hjulpet noe helt enormt å forandre på dette, at jeg gikk fra det å skulle fikse det store vonde, noe som var helt umulig prosjekt og som gjorde at jeg heller ikke fikk gledet meg over ting her og nå, og levd livet jeg ellers kunne ha gjort, til det å fokusere på de små tingene her og nå. Det er vanskelig å forklare hvor mye det betydde for meg, men det var som en stor lettelse.
@LaDetGodeVinne Jeg forstår utifra min egen forandring. Jeg bare sier at for min del, er ikke gleden over «her og nå», nok til at jeg kan legge de større problemstillingene på hylla. Livet vil alltid være for dominert av ting som hindrer tilværelsen i å bli tilfredsstillende. Så har vi likevel havnet på samme konklusjon, at det er bedre å ikke prøve så hardt.