Livet blir ikke bedre men bare annerledes. Fikk høre at om jeg bare fortsatte å prøve så ville det ordne seg etter hvert. Skulle finne flokken min, finne meninga med livet, skulle finne kjærlighet og jeg skulle finne meg selv. Nå opplever jeg det som om jeg mister meg selv, det lille jeg hadde funnet. Det lille jeg hang håpet på forvitrer sakte men sikkert. Omstendighetene har jo forandret seg oppigjennom årene men det som betyr noe har forblitt konstant. Like ensom som jeg alltid har vært, like fremmedgjort som før og like mye peiling på hva jeg bør gjøre med det.
Hei. Har du prøvd å søke Herren av hele ditt hjerte, da? 🥹 Da vil Han la Seg finne, og jeg har levd for Ham siden 1987, og Han har aldri svikta meg, tvert imot! 😊