har noen følte noen gang at de ikke vil vokse opp?
jeg jobber hardt og jevnt for å passe akkurat der jeg er
så må jeg tenke på hvordan jeg skal endre det
slik at det passer med min utvikling
men hva om jeg ikke vil endre eller utvikle eller “grow up”
for jeg vil ikke og kommer ikke til å gjør det
når jeg tenker tilbake på alle gangene det måtte skje en endring i livet mitt
så har jeg klart det veldig bra
jeg er fornøyd med hva jeg gjorde, fordi det var jo en grunn til at jeg gjorde det
hva skal jeg gjøre med alle andres tanker
hva skal jeg gjøre med andre folk
jeg tenkte og valgte med tanke på meg selv
så kom tvilen
er det det rette å gjøre, det er sikker ikke det, jeg velger det andre heller
det var feil, jeg kan jo ikke hjelpe andre hvis ikke jeg kan hjelpe meg selv
hva vil skje om jeg aldri vokser opp?
altså, det er jo umulig å ikke vokse opp
men sånn i livet liksom
relasjoner, jobb, familie, venner, ideer, hobbyer, osv. med alle ting som endre seg/utvikler seg/forsette i livet
hvis jeg ikke har noe å vokse opp fra, kommer jeg jo ikke til å vokse opp
er det mulig å være stuck på en sted hele livet
da kommer mye til å skje som jeg ikke trenger å gjøre noe med
det er mulig, hvorfor ikke prøve
bare la alle valg ta seg selv
bare ta det som det kommer
bare tenk på her og nå
aldri ta stilling til noe
det er vanskelig, det produsere mye stress, det hadde vært bedre å bare ta et valg og så bare gjør det fordi jeg valgte det
hvis jeg trenger hjelp vil jeg ikke ha hjelp
det er ikke livs viktig
jeg kan leve uten
jeg klarer meg
uansett
en hane kykylykk-et nå
jeg hører noen fugler
det regnet tidligere om morgenen
jeg sitter her og føler meg topp
vet at det er ting jeg bør få gjort eller tenke på
føler meg bedre hvis jeg ikke gjør det
livet er som havet
livet er som en fjelltur
livet er som himmelen
livet er som et tre
livet er en dag
livet er mange år
livet er fint altså