I just complain and complain

dette er bare tanker, som jeg håper ikke forsaker problemer hos noen.

Jeg vil ha en jobb, men vil helst se på serier. jeg vil ha gode karakter, men gidder ikke å jobbe med skole. jeg vil ha gode relasjoner (med venner/familie kansje) så jeg kan jeg finne på noe gøy med noen, men orker ikke å gjøre innsants for å bli kjent med noen eller spør de jeg kjenner. jeg vil spise sjokolade og kaker hver dag, men har ikke penger for det. jeg gjør valg jeg angre på, men jeg tenker skjedd er skjedd hver gang. jeg vil kunne sitte og gjøre ingenting dag inn og dag ut, men kan nok ikke det. jeg vil bo alene og ha ansvar for meg selv, men gidder ikke å gjøre noe for det heller. jeg vil vel ikke ha disse tingene sterkt nok.

jeg tror ikke jeg vil ha noe her i livet. jeg drømmer om å leve andre steder, men drømmer er bare drømmer hvis en ikke i det minste begynner å gjøre noe for at det skal bli virkelighet.

min virkelighet nå er dominert av håpløshet og anger, blandet godt sammen med tankeskjør og tvil, og med et dryss av depresjon og angst.

jeg har mange “før” og “etter”. helt fra til den siste “før” og “etter”, var alt bra og vel sånn i det store og hele. i det siste derimot, endte med å ta en dårlig valg som jeg tror førte til at jeg mistet min motivasjon her i livet.

mine lenge planlagte planer om å forsvinne begynner kanskje å komme i aksjon. men siden jeg kjenner på anger, betyr det vel det var ikke det som forsvant som jeg ville at skulle forsvinne.

den som bare hadde hat et tydelig alarm system som ifra når man ikke var helt seg selv, eller tok viktige valg basert på andres prinsipper og sine egne ønsker. og også når man ikke tok for seg hva fornuften sier.

livet kommer, livet går
sanden renner, isen glitrer
vannet fosser, himmelen er
den som hadde et kompass her i livet
da ville stort føltes lite

hva jeg gjør nå vet jeg ikke hva er.

Du har da gjort dette, du har skrevet dette her. Kanskje det for bevegelse i noe inni deg?

Det å drive og gruble over alt mulig, kan ta bort energien og motivasjonen til alle og enhver. Det å få ut noen av de tankene, opplever jeg selv iallfall som noe som kan skape en liten bevegelse inni meg.

Det at du angrer betyr jo også at det er noe du ønsker. Og det å ønske ting for en selv, kan være en motivasjon og drivkraft.

Det er ikke alltid like lett å finne ut hva man ønsker eller trenger, eller hva man trenger først, før man kan få eller greie det man ønsker.

Du trenger ikke å gjøre alt på en gang, det er nok å ta et steg av gangen. Jeg liker så godt setningene fra den sangen “Hvordan spise en elefant? En bit av gangen”. Den sier så godt hvordan ting som kan virke helt uoverkommelige, kan bli overkommelige når man tar et steg av gangen. En annen strofe fra sangen er “Hvordan går rundt jorda? Et steg av gangen” (jeg husker det nok ikke ordrett).

Drømmer er en start, det er ikke noe dårlig med drømmer. Og hvis du ikke greier å gjøre noe annet enn å drømme nå, så la deg selv få drømme og la deg selv få den gleden, og det å drømme om ting eller ønske seg ting, gjør at man liksom forbereder seg på hva man kan gjøre for å få det, selv om man ikke orker, vil eller kan gjøre noe med det akkurat nå. Man gjør en jobb for seg selv med å drømme og ønske seg ting for seg selv, uten at man gjør noe som helst annet enn det.

Og når du er klar for det, vil du kunne gjøre noe med det, da har du på en måte allerede lagt grunnlaget. Det tror jeg.

Eller kanskje du ender med å gjøre noe annet, som gjør at det skjer andre ting enn dem du drømte om, andre fine ting. Man kan aldri vite det, hva som vil eller kan skje. Det viktigste er da å ønske gode ting for deg selv, og hvis du greier det, er du allerede på god vei.

Kanskje du bare trenger akkurat nå å gjøre noe godt for deg selv, en liten ting? Gå ut i vårsola f.eks. Eller skrive mer her eller et annet sted?