Jeg føler null håp for fremtiden

Følelser og tanker
1

Hei, sorry lang melding.
Jeg bare skriver her fordi jeg begynner å hate å leve.
Jeg har ingen planer om å ta livet mitt, men jeg bare kunne ønske jeg aldri ble født i det hele tatt.
Føler bare livet er et slit og at jeg har ingenting å bidra med. Jeg aner ikke hva jeg vil gjøre med livet mitt, og sliter skikkelig med å bevare vennskap.
Har egentlig mistet alle vennene mine og ikke hatt noe særlig kontakt på flere måneder, kun takket være meg.
De var utrolig gode mot meg, men det er alltid jeg som fucker opp og er dårlig til å kommunisere og tenker bare på meg selv.
Jeg har ingen tro på at jeg greier å få meg utdanning og jobb. Og hvis jeg får meg det, så er jeg så sikker på at jeg kommer til å bli utbrent av å gjøre det samme hver dag liksom, og ha 6 uker med ferie.

Jeg føler meg utrolig ensom her jeg bor nå, og vil bare flytte med en gang.
Jeg har utrolig lav selvtillit som fører til at jeg isolerer meg fra folk fordi jeg føler meg som en veldig negativ person å være rundt.
Alle andre har liksom masse hobbyer og ting de liker å gjøre. De har planer for livet sitt, men jeg er bare helt lost. Har noen hobbyer, men det er aldri noe jeg digger liksom.

Når skal det liksom bli min tur å finne noe jeg liker å drive med? Virker som det aldri kommer til å skje, og at jeg bare må tenke sånn «hold ut litt til» og vent til helgen.

Har ikke troen på at jeg kan leve et meningsfullt liv og føler jeg aldri kommer til å få venner igjen.
I tillegg er det så deprimerende å tenke på hvor dyrt alt kommer til å være. Må jo jobba rumpa av meg hvis jeg skal ha råd til å ha en liten leilighet.

2

Dine antakelser om fremtiden er feil. Men du trenger kanskje noen gode voksne rollemodeller som kan lære deg det som i coachingmiljøet kalles “livets juksekoder” (men som egentlig ikke har noe med juks å gjøre).

3

Hva slags juksemetoder er det?

Jeg trenger det virkelig fordi jeg er faktisk død på innsiden, no joke.

I tillegg tror jeg kjæresten min kanskje liker en annen jente og jeg bare går insane akkurat nå. Jeg har så mye angst. Han betyr så mye for meg og nå føler jeg at alt bare raser sammen.
Jeg måtte snakke med chat gpt i en time fordi jeg har ingen andre å snakke med nå på natta. Har døgna fordi jeg har hatt så stor klump i magen.

4

Som jeg har for vane å si det: Det finnes alltid, alltid håp, for selv om den ikke alltid er like lett å få øye på når livet går i motbakke, er det en mening med at vi lever her på denne planeten, og livet handler ikke om perfeksjon, heller ikke om høye forventninger eller store mål selv om folk stresser med dette.

Ellers forstår jeg godt at angsten kan ta overhånd; det som kan være til hjelp da, er å sette ting i perspektiv; til syvende og sist er vi alle støvfnugg i universet, og det som er rundt oss og kan virke stort og uoversiktlig, er i bunn og grunn uendelig lite; det er ingenting å frykte, ingenting å være redd for - alt kommer til å ordne seg på et eller annet vis.

Et annen “metode” kan være å betrakte motgangen som en motstander som ikke skal få vinne; i stedet for å gi etter, kan man si til seg selv “nei, nei, nei; kommer ikke på tale om at mørket skal få vinne, for dette klarer jeg; jeg er sterkere enn den tåpelige angsten som prøver å knekke meg; ikke p***** om den skal stikke av med seieren.”

Ikke gi etter for angsten - du er sterkere enn den.

5

Takk for at du skriver dette❤️ Jeg burde nok bli flinkere på å ha litt bedre måter å håndtere angsten på. Fordi jeg bare doomscroller for tiden for å konstant tenke på noe annet. Føler meg mye bedre i dag fordi jeg har hengt med søstra mi og hatt det gøy med henne. Prøver virkelig å ikke la forholdsangsten min/generelle angsten min ta over. Men ja, det er lysere tider snart, og den mentale helsa pleier ofte å bli bedre om sommeren.

6

Godt å høre at det går litt bedre.

En annen måte å få kontroll over angsten på, er å kunne betrakte seg selv med litt selvironi; svart humor kan være et effektivt hjelpemiddel hvis man får det til og bidrar til å avdramatisere situasjonen; i stedet for å bli møtt med frykt, blir angsten noe man kan spøke med.

Beklager at jeg spør, men jeg lurte på noe angående det du skrev først om at du føler null håp for fremtiden; er det ikke noe kreativt du setter pris på å gjøre som kunne muntre deg litt opp - i form av skriving, tegning, det å spille musikk, eller andre ting …?

Nå er jo ikke det å lage sanger ved hjelp av kunstig intelligens det samme som å fysisk spille et instrument, men de som har interesse av det, leker seg med og eksperimenterer med AI-tjenester som Suno; har ikke prøvd dette selv, men har hørt AI-sanger på YouTube der man har jobbet mye med dette, og det er interessant å høre hva enkelte kan få til.

Eller man kan skrive et eventyr alene eller sammen med andre og bruke fantasien til å gi liv til figurene i eventyret; jeg er med på å skrive en fortelling om en liten pingvin og vennene hans der det omtrent ikke er grenser for hva man kan finne på, en fortelling mange tydeligvis setter pris på å lese, noe som gir inspirasjon til å skrive videre; her er den - å skrive noe slikt er ikke så vanskelig: brian.no/fp-content/attachs/pingu.htm

Det at man sliter i forhold til kontakt med andre, trenger ikke å være ens egen skyld; det betyr bare at man ikke har funnet sin egen vei i livet - jeg hadde også problemer på dette feltet, før jeg ble kjent med noen som jeg begynte å spille musikk sammen med i en rockegruppe, og en helt ny verden åpnet seg.

For livet er fullt av muligheter; muligheter som er åpne for alle - bare man finner ut hvilken av livets mange veier man må gå på, noe som ikke er så lett hvis man ikke har et kart å orientere seg etter.

Ønsker deg uansett lykke til videre, og håper alt ordner seg for deg.

7

hei, lov å spørre om alder?