Husker ikke glede

Angst
1

Hei…
jeg er en person som fyller 19 år i juni og ja… vet ikke hva jeg skal starte med. Helt siden jeg kan huske har jeg vært redd for alt og alle. Jeg føler meg så dritt hele tiden, selv om jeg gjør ting jeg liker å gjøre. Har gått hos psykolog 2 ganger i livet men har aldri blitt bedre… dette var da barnepsykolog. Nå får jeg ikke gå der lenger fordi jeg er for gammel, og de har prøvd å henvise meg til en psykolog for voksne men de sa jeg ikke egnet meg til det. jeg var rett og slett ikke syk nok, men greia er at. jeg har følt på dette hele livet som gjør meg dritt lei og jeg har tenkt på det å ende det så mange ganger i løpet av livet men har ikke gjort det. hører stemmer og ser skygger rundt meg hver dag, har blitt så vant til det at jeg reagerer mindre noen ganger så folk tror jeg er så glad hele tiden men føles ut som at jeg trukner inni hodet mitt hver dag og jeg har ikke følt meg glad siden…jeg vet ikke engang…foreldrene mine har sagt at jeg har alltid sliti med angst og depresjon. kanskje jeg var glad en gang i eller før barnehagen. men har liksom aldri hart noen venner å kunne prate med.
Jeg tror det største problemet er det at jeg har så lyst til at dette skal gå vekk men samtidig så er jeg livredd, fordi dette er alt jeg skjenner til og jeg vet ikke om glede eller det å føle seg bedre blir noe jeg liker eller ikke…er så forvirret så uansett hvor mye jeg vil ha dette vekk så vet jeg ikke om jeg klarer å jobbe mot noe jeg ikke vet hva er.

Så først skygger or skikkelser når jeg var rundt 6-7 år gammel ca, stemmene hadde cært der en stund men bare visking…nå kan jeg faktisk høre noe av hva de sier og jeg hater det så mye…klarer ikke fokusere i det hele tatt. har ennå ikke gått skole gangen min ferdig…falt ut i de fleste fag i 5 klasse og i 8 klasse klarte jeg nesten ikke dra på skolen…og 9 og 10 klasse var jeg egt ikke der…vgs har jeg hatt 2 fri år også startet jeg på skolen men klarte ikke så måtte slutte…rådgiveren på skolen sa det ble for mye for meg og jeg er enig…så her er jeg da…vet ikke hva jeg skal gjøre. føler jeg har prøvd alt men er sikkert mye jeg ikke har prøvd også.
unnskyld…får ikke skrevet alt. det ble mye å skrive om…

2

Hei, er du bevisst tanker, legger du merke til om du tenker på ett eller annet som gjør deg deprimert, eller at du føler angst?

Det kan/vil påvirke følelsene og energi nivåene om mye ressurser går med på det. Det samme gjelder depresjon, det blir verre med å tenke på det.

Jeg tror at så lenge enn ikke er klar over hvor mye tanker påvirker følelser og motsatt, er en veldig utsatt for å bli plaget av det samme tankemønsteret.

4

Hva sier de? Og hva svarer du?

5

Mye tanker vil jeg si bare er negativt støy, da er det bra å ikke fokusere på de. Når en oppdager det så bruker jeg å flytte fokuset på pusten, der holder jeg oppmerksomheten kanskje bare sekunder. Så fortsetter jeg på det jeg holder på med.

Tankene kommer og går, å flytte fokuset blir trent inn som en reaksjon som forhindrer mye unødvendig bekymringer som kan utvikle seg til angst.

Samtidig er det bra å ha problemer å løse, som for eksempel pc spilling kan hjelpe til med. Samtidig er det bra med vaner, jeg for eksempel drikker to glass vann når jeg står opp om morgenen. Men andre vaner som for eksempel en kopp kaffe, kakao eller te en gang om dagen.

En skaper seg forutsigbarhet som er trygghet.

Det vi fokuserer på forsterker seg gjennom energien vi bruker på det.

Spiller du tv eller pc spill?

6

de kan si litt av hvert…mest om selvskading og selvm0rd men hører aldri på de…har ignorert de alle årene men bare det å ha de der gjør dagene mine verre. hører på musikk hele tiden både når jeg sover og når jeg er våken for å prøve å høre noe annet. men de fleste dagene hører jeg nesten bare stemmene.
har ikke tenkt til å gjøre hva stemmene sier, men det ville hvert løgn å si at jeg ikke har vært fristet.

7

prøver å gjøre meditasjon og yoga hver dag…noen ganger annen hver om nødvendig for å øve på pusteteknikk og øvelser. Rådet av psykolog.
1 år med det, har ikke hjulpet stort…ENNÅ🙌
har fortsatt håp om å klare å få de vekk, men etter så mange år med det så føles det så normalt…selv om jeg vet at jeg må få det vekk.
Tusen takk for råd da. skal prøve å tenke mer på pusten🙌 Setter stor pris på det.

8

Har du brukt din egen indre stemme til å svare dem?