Jeg har slitt med angst i 5 år nå, har ikke fått diagnosen depresjon, men skjønner jo etter flere år at det er ingen tvil om at jeg har det også. Ønsker ikke å ta livet mitt, men samtidig ønsker man å gi opp litt til tider. Er så sliten og lei, jeg har null energi, kanskje ikke rart når man har angst døgnet rundt, stressvarselen på klokka mi går 3 ganger om dagen, selv når jeg sitter i ro…
min angst er at jeg blir kvalm, vondt i magen, kan bli dårlig/ urolig i magen, noe som trigger angsten min enda mer. Den ene siden av meg sier, det går bra, skulle jeg måtte på do eller kaste opp borte, så er det sånn som kan skje. Den andre delen av meg, den hjernen hører på, sier det er livsfarlig! Den sier det er det verste som kunne ha skjedd meg. Noe som igjen gjør at angsten forblir, for da blir jeg kvalm. Får angst bare det romler i magen…… noe som er helt normalt! Jeg er såpass realist, at jeg skjønner dette bare er tull, men likevel så blir jeg å grave meg selv lenger og lenger ned…
Mitt hovedproblem, er vel egentlig at jeg vet ikke hvor jeg skal starte, hvor kan man begynne med å ta tak?
Tankekjøret er uendelig, krisemaksimeringen tar helt overhånd til tider. Dette går utover så mye, meg selv, familien, venner, jobb, matlysten er dårlig,- og er veldig undervektig…
Har tidligere vært på dps, men skulle vel sikkert vært der igjen. Siden jeg ikke har blitt frisk eller bra, så er jeg så redd for å bli ufør av alt det her. En vanlig 8-16 jobb, mandag - fredag, kan jeg ikke fatte hvordan jeg skal få til, når jeg må hjem og sove etter å ha levert i barnehagen om morgenen…
Langt innlegg, sitter her frustrert, og håper vel på noen gode tips og råd fra dere, spesielt dere som har det / har hatt det likt❤️
Jeg har ikke hatt det slik som deg, men kanskje jeg kan bidra med noe likevel. Jeg vet hvordan det er å være stressa hele tida.
Vet du noe om hvor angsten din kommer fra? Jeg spør fordi det da kan være lettere for oss å hjelpe.
Det er flere ting man kan gjøre når det gjelder angst, men for meg virker som om det du trenger mest nå, er å få redusert det voldsomme stresset du hele tida er i. Og jeg lurer på om du da kunne hatt nytte av ting fra traumebehandling. Folk som har opplevd traumer (jeg vet ikke om det gjelder deg eller ikke) har levd i et voldsomt stress, og kan fortsette å bære med seg det stresset. Og at de da trenger å kjenne at de kan være litt trygg og ha det litt godt nå - at man må begynne i det små for å greie å føle seg tryggere og bedre.
Spørsmålet mitt er da om du greier å fokusere på noe annet? Kan du greie å øve deg på å fokusere på pusten din eller fokusere på det å nyte en kopp te eller noe annet du liker å drikke eller spise? Jeg tror du trenger å gjøre det. Og kanskje bare la alle de tankene du har få vandre, og hvis du greier å bare la dem gå. At det går greit at de kommer, men at du ikke trenger å bry deg for mye om dem.
Hvis du ønsker, så kan jeg gi deg mer konkrete tips om steder du kan lese, lære eller høre mer om dette, og hva du kan gjøre i forhold til angst eller traumer, hvis du ønsker.
Hei, takk for at du tar deg tid til å svare meg!
Jeg aner ikke hvor min angst kommer i fra, ikke opplevd traumer, mobbing, hatt en god barndom, men, skal utredes for adhd etter jul, så det blir spennende.
Jeg tror du sier noe klokt i å redusere stresset mitt, det er noe jeg har tenkt på selv, bare at jeg synes det er vanskelig å vite hvor jeg skal starte der også. Jeg tar mer enn gjerne i mot flere tips fra deg❤️
Jeg er ikke god til å få fokuset over på noe annet, når dette står på, så det er absolutt noe jeg kan øve meg på. Jeg øvde på å la tankene få vandre når jeg gikk på dps, men følte vel egentlig at jeg aldri fikk det helt til…