Det gir veldig mening at du blir redd for at du skal bli dopet ned igjen og at det føles ut som det skal skje, når du har opplevd det tidligere. Og at du får den reaksjonen og følelsen av angsten også.
Jeg tenker også at de reaksjonene du har, kan være en måte for kroppen din å bearbeide det som du har opplevd på. Og hvis du greier på noen måter å roe ned mens du kjenner det slik, hvis du på en måte kan holde fast i noe, det kan være bokstavelig talt, som gjør at du kjenner at du er her og nå og at det ikke skjer nå, og at det du kjenner på har skjedd tidligere, så vil du kunne fortelle deg selv at det ikke er farlig nå.
En måte å gjøre det på, er å ha noen trygge ting med seg, en eller annen liten ting som kan trygge en.
Når du skriver at du ikke er så gammel, betyr det at du fortsatt bor hjemme hos foreldrene dine og går på skole? Har du da prøvd å snakke med dem og/eller med helsesykepleier eller noe sånt?
Så fint å høre at du kjenner at det hjelper å snakke litt om det her :) Det å få det ut, kan hjelpe godt, og du må jo bare bruke disse sidene så mye du vil :) Jeg syns selv også det kan være godt å skrive på chatten her når jeg er overveldet eller kjenner på mye av noe, angst eller noe, og trenger å ha kontakt med noen.
Jeg skjønner at det ikke er gøy å føle at du begynner å hallusinere eller man blir dopet, men det er bare systemet ditt som er på vakt og redd etter den opplevelsen du har, og for hver opplevelse du får av at det ikke er slik, av at du kan få i deg mat og drikke, eller gå steder uten å bli dopet, jo tryggere vil du bli.
Jeg kan tenke meg at det også var vondt for deg at noen som du trodde var vennen din og som du kunne være trygg på, gjorde dette mot deg.
Dette er noe du absolutt kan bli bedre av. Det er ingen grunn for at du ikke skal kunne det, for dette som du opplevde er ikke vanlig, og du vil ha mange muligheter til å vise deg selv at det ikke vil skje igjen. Men det ville ha vært veldig nyttig for deg å ha noen du kunne snakke med dette om, tenker jeg, noen som kan hjelpe deg med å trygge deg i at det går bra, men også støtte deg i prosessen med å bli trygg igjen. For det er jo det du trenger å få bli, for nå føler du deg jo ikke trygg, du er redd for at det skal skje igjen, og det er forståelig. Det er en vanlig måte vi reagerer på etter at noe dramatisk har skjedd, vi blir på vakt, for vi trodde ikke at det ville skje, men så skjedde det, og vi tenker at det var fordi vi ikke passet nok på eller noe sånt. Og så blir vi veldig på vakt etterpå, for å unngå at det skjer igjen, fordi vi ikke stoler på oss selv eller andre eller på at det ikke vil kunne skje igjen.
Det er da eksponering som skal til, som du skriver. Det og å ha metoder å roe deg ned på. Det å fokusere på pusten kan også være til god hjelp, det ta å puste godt ut, kan roe en ned. Eller å klemme på ting. Spise noe søtt kan også hjelpe faktisk når man har panikk, at det roer en ned. Være med folk man er glad i, og gjøre ting man liker. Alt dette er ting som kan roe ned nervesystemet.
Det kan føles mest naturlig å bare sitte og være på vakt når man er redd, for angsten forteller oss liksom at vi må passe på og være på vakt, og at den kan få oss til å være det hele tida og bruke all tid og krefter på det. Og da trenger vi på en måte å “lure” den, at vi gjør ting vi liker likevel, at vi gjør andre ting, og ikke bare sitter og venter på at det som skjedde skal skje igjen. Vi må på en måte gjøre det motsatte av det angsten forteller oss. Og når vi gjør det, gang etter gang, litt og litt mer, så vil vi etter hvert mer og mer se at det går bra og at det ikke er farlig, og at vi kan gjøre ting vi liker og som er gode for oss igjen.
Det kan også hjelpe å tenke realistisk over det, å gjenta for deg selv det om at det ikke er noen grunn for at det skal være noe i maten din eller når du er ute som gjør at du blir dopet, samtidig som du kan tenke på hva du kan gjøre for å unngå at det skjer igjen. Sånn på en realistisk måte - hva kan du gjøre uten at du må unngå alt og alle?
Det finnes så mange trygge situasjoner som du nå føler er utrygge, og du trenger å bli trygg i dem igjen, samtidig som det faktisk finnes situasjoner der det er lurt å være på vakt og passe på, og det kan også være godt å tenke på. Hvis du øver deg på å skille imellom de trygge situasjonene og dem hvor du faktisk trenger å være på vakt, så kan systemet få roet seg ned, at du da ikke lenger trenger å føle at du må være på vakt hele tida eller at du blir redd hele tida for at det skjer igjen.
Å snakke med noen om disse tingene, kan være bra, om hva du tenker - hvilke situasjoner er trygge og hvilke må du faktisk passe deg i? Og hvordan kan du trygge deg selv i dem? Og samtidig å snakke om hvordan du kan bli tryggere i de situasjonene som faktisk er trygge.
Det er helt vanlig det du kjenner på, at du føler det som det skjer igjen. Det er en helt naturlig reaksjon. Og det finnes flere måter å få hjelp med dette på. Men jeg tror at den beste måten er å finne de tingene som roer deg ned og som gjør deg godt, og gjerne med hjelp av andre, og som steg for steg vil gjøre deg trygg igjen.