Jeg får en ekkel og rar følelse i kroppen og jeg kjenner jeg blir urolig. Det virker som det begynner med høy puls. Plutselig i sittende så har jeg puls på 130 uten grunn. Satt og slappet av å så på tv. Etter ca 20 min blir jeg skikkelig datt og det kjennes ikke ut som om jeg skal klare å stå oppreist. Jeg skjelver på hendene og har en innvendig dirring i helle kroppen. Sånn kjennes det ut hvertfall. Klump i halsen og kjennes som det strammer rundt der.
Har mest lyst til å bare legge meg sove selvom det ikke er så lenge siden jeg stod opp. Det er så rart og jeg skjønner ikke hvorfor det kommer.
Er det noen her som kjenner på det samme? Hva hjelper for dere?
Ja, angstanfall kommer ofte helt ut av det blå :/. Skjer også meg støtt og stadig. Har ikke helt klart knekke koden ennå for å få det bort.
Det og da, kan det hjelpe ved å snakke med noen. Hvem som helst, bare snakk og avled tankene fra bekymring/redsel. Bruk sanser til å føle underlag mot ben/rompe og ting rundt deg.
Langsiktig arbeid for forbedring: Fysisk mosjon/trening, vær mer bevisst på å være i nået, bruk mindre tid på grubling om fremtid/fortid.
Høres ut som typisk panikkangst du beskriver og en kur mot det er ikke lett. Men mellom andfallene prøv å foreta deg noe konkret som å lese i en bok eller hekle noen kluter. Det kan nemlig ha noe for seg å gjøre noe kjekt ,som er mye bedre en og sitte med hendene i fanget. Bare en tanke fra en her.
Jeg har prøvd denne, og den har hjulpet når det har vært som verst.
Hva er fem ting du kan se? (Tv’n, sofaen, vinduet etc)
Hva er fire ting du kan kjenne? (Varme fra stolen, sokkene på føttene etc)
Hva er tre ting du kan høre? (Lyden av TV’n, lyden av kjøleskapet, noen som går forbi etc)
Hva er to ting du kan lukte? (Snacks, veden som brenner etc)
Hva er en ting du kan smake? (Brus etc)
Ofte kommer jeg ikke igjennom hele regla, for jeg blir så distrahert fra angsten i et forsøk på å huske hvordan regla var.
Andre ting som hjelper meg er hjernedøde spill på telefonen. Både repeterende greier som en slipper å bruke hjenen på, og mer tenkespill som sudoku og word finder. Jeg synes sånt tømmer hjernen. Problemet da blir å greie å legge det fra seg igjen og starte på med det en egentlig skulle gjøre før angsten kom.
Dette er som å lese om meg selv nå for tiden…plutselig høy puls,prikking i hele kroppen (selvsagt mest venstre side!), føler meg svak i kroppen,skjelver,fryser, litt brystsmerter, svimmel og bare utrolig ekkel følelse i hele meg.
Har slitt med alvorlig helseangst siden 2020 men hatt en god periode i 1,5 år. Nå er den tilbake med dobbel styrke og livet er skikkelig tøft om dagen…alt handler om å komme seg gjennom nok en dag. De siste mnd har vært preget av mye stress (mye jobb,mye alene med barn++). Har slitt veldig med leamus,anspenthet,muskelsmerter,leddsmerter (leddgikt) og prikking/stikking i det siste. Hatt tankekjør daglig om de mest alvorlige diagnoser…angst er dritt!
Føler virkelig med deg og håper du får det bedre snart.
For meg har meditasjon vært veldig fint for å bekjempe angst.
Når man har angst så er jo pusten en «bakdør» inn i hodet for å få hodet til å forstå at ting ikke er farlig. Men det er jo veldig vanskelig å kontrolle pusten mitt oppi det, fordi det føles jo ut som om pusten ikke virker ordentlig.
Jeg begynte med guidet meditasjon på app. I begynnelse var det vanskelig, fikk jo nesten litt angst bare av det å måtte fokusere på pusten, fikk jo ikke puste! Men det gikk bedre etterhvert, og til slutt var ikke pusten skummel i det hele tatt, men heller noe jeg kjente godt. Nå synes jeg det er superdeilig å meditere.
Så når anfallene kommer nå, er det mye lettere for meg å roe meg ned igjen gjennom de nå velkjente pusteteknikkene. Da erkjenner jeg først at nå er jeg redd, og det er ikke rart, fordi dette var skummelt (har lært at man må erkjenne angsten først, ellers så vil den bare rope høyere). Og så fokuserer jeg på pusten, og da roer det seg.