hva hjelper for dere når dere har angstanfall? hvordan ser et angstanfall ut for dere, og hvordan ville dere ønsket at noen støtta under et anfall?
Når jeg får angstanfall (panikkanfall) så føler jeg generell frykt i kroppen, blir svimmel, og redd for å besvime og miste kontroll. Tidligere ble jeg også redd for å bli gal eller dø, men nå har jeg opplevd angstanfall nok ganger til at jeg vet at det ikke skjer. Jeg får ikke økt puls og pustevansker.
Når jeg får anfall så er det kun medisin (benzodiazepiner) som hjelper.
Heldigvis gikk det over for min del. Det er flere år siden jeg har hatt anfall, og derfor bruker jeg heller ikke benzodiazepiner mer.
Hei.
Viktig å skille angstanfall og panikkanfall :) Panikkanfall føles nok enda mer kritisk, der mange beskriver en følelse av å dø eller få hjerteinfarkt. Jeg har aldri hatt panikkanfall, men har opplevd angstanfall flere ganger. Noen ganger i forbindelse med triggere/hendelser jeg gruer meg til, andre ganger tilsynelatende ut av det blå etter veldig stressende perioder…
Angstanfall for meg har utartet seg med enormt sterk indre uro, skjelvinger, frysninger, anspenthet i muskler/forknytt, press i brystet, dårlig kontroll på pusten/hyperventilering, rastløshet, følelse av å miste kontroll, gråt og frustrasjon over situasjonen. Etterpå blir jeg helt utmattet i kroppen og sinnsykt trøtt…
Hei Amalie!
Jeg har forsøkt å lese meg opp på forskjellen, og det virker som uttrykkene brukes veldig om hverandre men at panikkanfall er det noe mer heftig, ja.
Men når jeg leser din beskrivelse av din egen angst så lurer jeg på hvorfor du ikke mener dine anfall kvalifiserer til panikkanfall?
(Håper ikke du leser dette som kverulerende. Er bare nysgjerrig.)
Det som i hvert fall er klart er at folk opplever dette veldig forskjellig. Og jeg hater når noen tror angstanfall er som å grue seg til en eksamen.
For min egen del, da jeg slet med anfall, så var alle symptomene “usynlige”. Jeg opplevde (fra det blå) voldsom uro/redsel for å miste kontrollen/bli gal/dø. Dette er vel et resultat av at fight-or-flight aktiveres. Jeg opplevde ikke (merket i hvert fall ikke selv) fysiske symptomer som hjertebank, endring i pust, press/smerte m.m. Noen ganger fikk jeg litt tåkesyn, men hovedsakelig var det en intens følelse av at er veldig galt og at jeg holder på å miste kontrollen.
Hei. Jeg tror grensen mellom panikk og angst kan være litt flytende, og ikke alltid enkel å skille. Jeg skal ikke påstå hardnakket at jeg ikke har opplevd panikkanfall ettersom jeg kan få veldig fysiske symptomer på angstanfallene mine. Men da jeg gikk i behandling og psykolog og beskrev hvordan jeg opplevde det så beskrev han det som angstanfall… slik jeg har forstått det oppstår ofte angstanfall som følge av en trigger og bygger seg opp. Mens panikk kan komme ut av det blå, uten at man selv forstår hvorfor, skjer fort og er veldig heftig for kroppen. Jeg har sett noen skjematiske oversikter som sammenligner panikk og angst, og personlig kjenner jeg meg mest igjen i angstanfall-beskrivelsen.
Som du skriver så opplever nok folk både angst- og panikkanfall ganske ulikt, men å grue seg til noe er ikke det samme, nei… jeg synes angst -begreper brukes for mye i dag. Det er forskjell på å være engstelig/grue seg og å ha angst. Jeg kan likevel grue meg så mye til noe at det gir angstfanfall. Men da er det knyttet til angsten jeg har i utgangspunktet, f.eks en legetime for meg som sliter med helseangst
Hei,
Hvis du føler at fu blir redd, kan det hjelpe med å gjøre pusteøvelser. Pust in (5 sekund), hold pusten (5 sekund), og rolig ut (5 sekund). Og gjenta så ofte du vil. Fokuser på kroppen din. Prøv å føle alle deler av kroppen din (føtter, ben, mage, bryst, armer, hender, nakke, ansikt, osv.).
Øv litt på å ta tankene mindre seriøs. Du er ikke tankene dine. Tankene er bare noe hjernen din finner på, og av og til kommer de med noe som er ikke spesielt hjelpsom. Tenk på dem som skyer i lufta, de går forbi. Du trenger ikke å gjøre noe med dem, de forsvinner av seg selv etter hvert.
Hvis du er litt mer komfortabel med det overnevnte, og føler du har litt mere kontroll, kan du begynne å «flire» litt om panikk tankene når du føler at de kommer. Du kan «utfordre» dem litt: «bare prøv meg da, jeg er ikke redd». Du begynner å merke at tankene da ikke kommer.
Håper dette er av hjelp.
Når jeg får panikk angst anfall så er det mye av det jeg har lært for å takle det som går rett ut av vi vinduet.
Men en ting som har hjulpet meg er å søke opp «anxiety panic relief» på youtube. Der finnes det flere videoer som guider deg gjennom anfallet i sanntid.
Det løser ikke alt, men det har hjulpet meg litt.