Jeg er kjempeusikker på om det jeg har er angst eller panikkanfall, eller om jeg bare må skjerpe meg.
Det begynner med at jeg blir stresset/redd noe/ hva som helst som trigger noe og så blir jeg svett, alt spinner rundt meg, det gjør vondt å puste, jeg blir varm så iskald, kroppen min bare fryser til og jeg føler meg helt hjelpeløs.
Jeg er veldig ekstrovert (jeg kan bare gå opp til noen og spørre om litt ting også bli godt kjent med ukjent person) eller ekstremt introvert til det at jeg ikke tørr å gå på butikken alene fordi ingen er med meg som jeg er trygg på.
Jeg tør ikke snakke med offentlige «hjelpemidler» som lege, helsesykepleier eller noen andre om dette fordi jeg har ingen tillit til de etter alle av de snakket med barnevernet bak ryggen min og straight up løy i papirer. (Veldig dumt, for jeg har dokumentert og har videobevis for løgnene..)
Med det sagt, så kan jeg heller ikke få noen form for hjelp pga zero trust. Jeg er kjemperedd for at mine foreldre skal blande seg med sånt for jeg stoler ikke på de med sånne ting som dette.
Jeg har hjulpet megselv og fikset sånne ting som dette helt siden jeg gikk i syvende klasse. (Jeg skal begynne på videregående til høsten). Jeg vet ikke hva som skjer, men jeg tør ikke snakke med andre om det som skjer. Har noen tips? Uansett hvor stor eller små, så tar jeg det til meg!
Hei. Det kan høres ut som panikkanfall. Høres ganske likt ut det jeg opplever når jeg får anfallene. Jeg hørte med psykologen min om tips. Hva gjør jeg får å få kontrollen igjen.
Han mente vi skulle se for oss et vindu og puste i firkant. Trekke pusten å puste ut. Du kan prøve det.
Elles så fekk eg tips av en Barnekordinator å. Telle
5 ting vi kan se
4 ting vi kan høre.
3 ting vi kan føle
2 ting vi kan lukte
1 puste rolig.
Denne har eg synes har vært effektiv. Da fokuset blir retta på andre ting.
For å komme videre i noen som helst prosess der du er nå er du nødt til å skille følelser fra fakta. Hjelpeapparatet er ikke et levende vesen man skal forholde seg følelsesmessig til. Det er et system man forholder seg rasjonelt til. Du har ikke blitt sviktet av systemet, du har blitt sviktet av enkeltindivider i systemet, og dette har du dokumentasjon på. Da står systemet i gjeld til deg, og det gir deg faktisk et overtak i videre interaksjon med det, uansett hva det måtte føles som.
Insisterer du på å løse alle problemene dine selv istedenfor å kreve det du har rett på, er det også helt i orden, men da må du faktisk klare det også. Det kan bli mer krevende enn du tror.
Har du noen andre voksenpersoner i livet ditt som du kan drøfte dette med, og som evt. kan snakke for deg i interaksjon med hjelpeapparatet?
Hei æ vet ikke så mye om sånne panikanfalg ifølge leger så har jeg angst å får noen ganger det noen vil kalle panikanfal der jeg skrik å ikke helt klaret mer men jeg vet ikke gentlig koe om det heg har en tante som er sykolog eller sån oersjln som snaker med folk om sånne ting så jeg har snakke t lit med henne når jeg hade det verst jeg har funet jt at fir meg så er det til stor hjelp å gå i skogen å gå på tur siden det gir meg dopamin eller boe som gjør sån at æ klare å tenke på det men på en anen måte å se lit letere på va set er jeg har å fåt tips om den 54321 måten jeg så nle. Hade tipset deg om du kan å se for deg en rosa ellerfant som skal være det som plager deg og sk til den at du ikke har tid til deg akurat bj å at den må vente i gjørne så gjlr du noe anent som sakt ver jeg ikke om dete komer til å hjelpe deg for jeg har ikke hat det som deg akurat med. Det er kansjr du kan prøve Å unskyld for skrive feilan