Har i den siste tiden levd i et helvette av en angst-storm. Dette har ført til at jeg ikke klarer noe, jeg kommer meg av og til på butikken. Jeg går rundt og er kvalm og urolig, med engang jeg drar ut får jeg panikkanfall. Jeg er helt lost og de suicidale tankene er på topp!
Noen som har opplevd samme og kan komme med gode ord/råd/tips?<33
Hei.
Jeg lærte fra en venn som også sliter med panikkanfall, er at det som fungerer best, er å ikke la det hindre en å gjøre ting. At man gjør det man har tenkt å gjøre selv om en har panikkanfall, eller at man gjør noe annet man liker å gjøre. Jeg vet at det lettere sagt enn gjort, men jeg testet det selv ut her en dag da jeg fikk panikk. Jeg skjønte at jeg hadde panikk, og visste at hvis jeg ga etter for panikken ved å prøve å ta bort det som ga meg panikk, så ville det bare skade meg. I stedet gjorde jeg ting jeg har lært at er lure å gjøre når man blir overaktivert. Jeg spiste noe med sukker i (det skal hjelpe), og så rørte jeg rolig på meg, sånn for å prøve å roe meg ned, og så så jeg på ei tv-serie som jeg visste ville fremkalle gode, rolige følelser. Og at jeg prøvde å binde meg selv til her og nå, og at jeg var et sted hvor det var trygt å være. Jeg var da hjemme, slik at da følte jeg meg trygg. Men det fungerer også for meg å gå rolig ute i omgivelser jeg har gode minner i forhold. Jeg tror da det å vite at man trenger å roe seg selv ved, å ikke begynne med noe voldsom aktivitet, kan være nyttig. Og å spise noe søtt.
Jeg vet ikke om du syns dette høres nyttig ut i det hele tatt.
Å fokusere på pusten er forresten også en god måte.
Og å øve seg på ting som kan roe en ned og få en til å føle seg tryggere. Det finnes teknikker der man kan tenke at man er i en butikk med all mulig beskyttelsesutstyr, og at man kan kjøpe akkurat det man trenger der for å føle seg trygg og beskyttet når man går ut.
Også det å øve seg på å være i øyeblikket, mindfulness, og ha medfølelse for seg selv, er ting som generelt hjelper, tror jeg. Alt mulig som kan roe en ned eller få en til å føle seg litt godt, er bra :)
Noe annet er å skrive ned eller bli bevisst hva man faktisk er redd for. Hva er du redd for skal skje? Og så sjekke om det faktisk skjer, eller om hvis det skjer, hvordan var det da? Og å gjøre dette mens man lar være å gjøre de tingene man pleier å gjøre for å unngå det man er redd for. De sier at angsten bare blir sterkere av at man unngår det man er redd for, og jeg har selv opplevd det. Det er da forskjell på ting man faktisk trenger å beskytte seg mot og de tingene man “bare” har angst for. Og det er ikke alltid lett å skille i mellom dem. Men hvis det er ting du vet ikke er farlige for deg, men som du unnlater å gjøre likevel, så tror jeg at det er viktig å ikke la deg selv få slippe å gjøre dem bare fordi du er redd for å gjøre det. Det er veldig mye vi alle kan være redde for å gjøre, men hvis vi lar være å gjøre alt vi er redd for, så kommer vi ingen vei.
Det kan være nyttig å høre om folk som er redd for ting som de gjør hele tida, men at de gjør dem likevel. Slik som Linnea Myhre.
Jeg tror da at det viktigste for deg er å finne gode måter å roe ned og slappe av mens du er hjemme og er trygg. At du kan kjenne på gode ting, istedenfor å hele tida tenke på dette. Nervesystemet trenger å gjerne å øve seg på å roe seg ned.
Det kan også hjelpe å sette lista lavt for hva du tenker at du må klare. Og berømme deg for hver miste ting du greier å gjøre, eller for hver fine ting du greier å gjøre for deg selv.
Jeg føler rådene mine spriker i alle mulige retninger, men jeg håper det er noe du føler at du kan ha lyst å prøve :)