Klarer ikke

Har slitet med angst og panikk anfall i over 2 år. Det begynte helt plutselig og av ingen grunn.

Noen dager så klarer jeg å kontrollere panikken mens andre dager så har jeg panikk som føles at den varer helle dag.

Får ikke sove. Der jeg enten ligger i sekken for timer og prøver å sovne eller der jeg våkner midt på naten og har den største panik anfall noen gang.

Har prøvd til å gå til ulike psykologer, ta medisiner som fastlegen har gitt meg en resept for. Og det føles som om det ikke hjelper.

Jeg er veldig utslitt av panikk anfall. Siden får det flere ganger om dagen hver eneste dag.

Det føles som om jeg har prøvd alt men ingen ting hjelper.

Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre.

Har du forsøkt å øve på det å få fokuset over på andre ting, f.eks. konkrete ting her og nå? Det å bruke sansene sine, kjenne, smake, lukte, se og høre, på trygge eller vanlige ting her og nå, og på en måte la panikken få være der uten at jeg gir den for særlig oppmerksomhet, har hjulpet meg.

Man er da mer sårbar på natten, men det samme rådet gjelder da.

Det hjelper veldig om man greier å finne ut hva som utløser angsten eller trigger anfallene, men det kan ta en del graving for å finne det. For det kan være ting man har vært vant til bare er slik i livet ens, og som man nå plutselig får en reaksjon på. Det er ikke godt å vite.

Slike ting kan også ta lang tid å finne ut av. Jeg tror det er viktig å føle at ting ikke skal løses på en-to-tre.

Du skriver at du har prøvd alt, men ikke hva du har prøvd, så er det ikke så lett å gi deg tips heller ;)

En venn av meg hadde et godt råd om å ikke la panikkanfallet stoppe en fra det man gjorde, eller ville gjøre. Og bare la det liksom få være der, og så går det over igjen. For meg funker det å fokusere på noe godt da, f.eks. se en trygg serie jeg liker (gjerne noe jeg har sett før), og faktisk også å spise noe søtt.

Det er ulike ting som kan roe en, og jeg vil anbefale å prøve ut hva som kan roe deg eller kjenne etter hva som til vanlig får deg til å føle deg litt bedre. Det er noe med å ha noe å holde fast i mens stormen raser. For som de sier, angsten fortsetter ikke oppover i det uendelige. Et annet godt tips er at hvis man driver og kjemper imot angsten, så blir den bare sterkere. Det kan virke veldig ulogisk å ikke skulle gjøre det, for angsten eller panikken krever liksom oppmerksomheten ens, og man føler at man jo må fikse det, ordne opp, løse det, men der og da så greier man ikke å gjøre det. Da er det mye bedre å prøve å finne ting som kan roe en der og da, eller som gjør at man overlever angsten uten å gjøre ting verre for en selv.

Jeg vet som sagt ikke hva du allerede har prøvd, eller om dette føles nyttig for deg.