Det er det jeg vil (utlufting)

jeg vil leve mitt liv enkelt, med kun de nødvendigste ting. fordi det føltes mindre krevende og stressende, og jeg får masse fritid som jeg kan bruke på det jeg vil.

jeg ønsker å være en del av noe, jeg vil jobbe hardt (men egenltig gidder ikke), jeg vil bli stolt av meg selv. jeg er søvnig, jeg er trøtt, jeg savner da jeg ikke tregnte å gjøre noen ting

hva om tanken “with great power comes great resposibilty” aldri ble tenkt eller kjent? må virkelig alle “with great power” ta “great responsibilty”? hva om noen ikke gjør det? hva om alle ikke gjør det? hva om jeg ikke gjør det?

det er så fint vært idag. hvorfor kan ikke hver dag bli som denne? hva skjer hvis det eneste jeg gjør er å observere været? tenk hvis jeg kunne se i framtiden, da ville mye tvil og beskymringer være ute av livet mitt.

man må la tvilen komme til gode, både for en selv og andre. å gjøre det beste man kan her nå er vel det eneste man kan gjøre, eller hva? hva om jeg ikke gjør det?

da vil jeg angre på mange ting. men hva så om jeg angrer? jeg har et langt liv som jeg kommer til å angre og ta feil i , så jeg bryr meg ikke om jeg angre på noe. jeg vil bare ta et bedre valg neste gang jeg skal ta et valg.

så kommer tiden der jeg angre, og følelsen er mye tyngre enn jeg trodde. jeg tror ikke jeg klarer å leve mer. jeg vil ikke leve mer, jeg vil virkelig ikke leve mer, jeg vil virkelig ikke møte en eneste person (eller noe annet), jeg vill ikke leve med mindre jeg dør, døden vil si stopp, døden vil bringe mye tristhet til noen folk , jeg vil ikke bringe tristhet til noen folk, jeg får vel leve litt til og la livet gå sin gang, hva jeg skal gjøre mens livet går sin gang kommer jeg til å finne ut av mens jeg går

litt herlig å skrive, stå på folkens

Det var interessant, det som du skrev. Jeg sikkert skjønte ikke ens halvparten, fordi akkurat nå livet mitt går rundt konkrete ting og tanker. Men det var noe som du skrev som resonerer i meg. Og plutselig ble jeg nesten misunnelig - hvorfor tankene mine flyr ikke på sånn måte? Det er så tregt i hodet mitt.

jeg føler meg så nede i livet mitt nå, at jeg ble litt glad når noen er misunnelige på noe mitt/jeg har/jeg har gjort/.

ikke les videre med mindre du vil kaste bort noe tid. jeg skrev bare for å gjøre noe og utforske litt og se om jeg finner noe som er nyttig / fornuftig/ innteresant/smart/gøy/noe annet. jeg kjenner jeg liker følelsen av å skrive ting som jeg tenker, og følelsen av å kjenne på at jeg tenker. jeg er så glad for at slike sider finnes, sider hvor en kan skrive det man vil bare for å skrive, og det ikke kommer til å belaste noen og koster ikke en selv noe mer enn tid. jeg får følelsen av jeg gjør noe nyttig for meg selv, som hvem vet kansje noen der ute vil lese og få noe ut av.

det er bare å sitte 5min å ikke gjøre noe så skrive det som kommer på minne. kansje funker det, kansje ikke. hvis man prøver igjen en annen gang kan man få det til. å skrive ned tanker, la tankene flyte, reflektere over egen tanker, tilate seg selv å tenke og se det som er her og nå -og det som en tenker kommer til å skje. hvis man begynner i ende, kommer altid til noe, for hver ende føere vel til noe.

det er virkelig en jobb filosofer og psykologer gjør. tenke å kunne sortere ut tanker og reflektere så mye at enn kommer frem til felles sannheter som gjelder de fleste mennesker. tenke bare på sokrates og aristoteles fra gamle Helas.

jeg misunner de som har stått på så lenge at de ble gamle og kan dele sine kunnskaper med andre. folk som kommer på programmer fordi de er så reflektere og kan gi gode råd om livet, følelser, ulike “mindset”, og osv til alt som finnes av tanker og mål og følelser der ute.

det er virkelig en kunst å kjenne seg selv. sine tanker og mønstre og styrker/svakheter, og så kunne kontrollere det til å oppnå det man vil. det er vel grunnoppskriften for å oppnå noe selv her i livet.

fuglesang er så fint. jeg sitter ved et vindu og lytter til noen fugler. de snakker vel med hverandre, for oss mennesker hørtes det ut som sang. det er noen rare harmonier i denne verden. det er så gøy og sunt for sinnet og oppdage dem. når noe/noen gjør noe som er bra for dem selv, og så viser det seg at det er bra for noen andre også, da er det et lykketreff. man får virkelig følelsen av å ha funnet sitt plass.

jeg tror mennesker er de enste flokkdyrene som kan tenke utenfor tilhørligheten sin. andre flokkdyr har det som en natrulig del av selv at de er en del av en flokk, og det er en selvfølge at de har sin plass. men tror det er noen dyr som er inntelgente nok til å tenke på å “utvise” noen fra flokken!?.

hvem var det som fikk å iden om å overføre menneske relasjoner til dyreverdenen? hvor mye likheter er det egenltig mellom mennsker og dyr når det kommer til tankemønstre og inteligensen til å tenke utenfor seg selv?

følelsen av bare å være der man er, liker jeg veldig godt. man kjenner kansje stress for det var noe man skulle ha gjort, eller man blir sliten av tanker. men så får man et svar fra seg selv på hva man skal gjøre, og følelsen av mestring kommer.

Ok, jeg skrive virkelig bare ned noe uten å ha noe formål med det. er det en frihet at tiden kun går fremover? man blir liksom med uansett om man sitter eller står, snakker eller silent, gjør eller ikke gjør noe.

folkens, det går. bare prøv, så går det.
håp er lys
lys er håp
mørke får frem
det som lyset ikke kan

nysgjerrighet er vel en drivkraft, det også.

Ja, det gjør det.