Vi lever i et samfunn med høy angst som en konsekvens av sosiale medier; kroppsbilde, sex og annet sosialt forventningspress, og vår primitive hjernes behov for angst som forsvarsmekanisme.
Sosiale medieplattformer er en del av livene våre, og gir konstant tilgang til å dele en rekke informasjon. Imidlertid bidrar de også til angst ved å skape en sammenligningskultur, der folk hele tiden sammenligner liv, prestasjoner og utseende. De idealiserte versjonene av andres liv som ofte vises på sosiale medier, kan få oss til å føle oss utilstrekkelige og engstelige for våre egne liv.
Samfunnet legger press på fysisk utseende, seksualitet og sosial status. Presset for å overholde disse standardene kan være overveldende og forårsake angst. Urealistiske skjønnhetsstandarder, seksuelle forventninger og jakten på materiell suksess kan skape en konstant følelse av utilstrekkelighet og angst for å passe inn eller møte samfunnsmessige forventninger.
Vår primitive hjerne utviklet for å beskytte oss mot trusler og sikre overlevelse, noe som gjør den naturlig utsatt for å oppleve angst. Den skanner hele tiden miljøet for potensielle farer og utløser “fight-flight-or-freeze”-responsen når den registrerer en trussel. Selv om denne responsen var avgjørende for våre forfedres overlevelse, kan den i moderne samfunn lett utløses av ulike faktorer, for eksempel: sosialt press. Denne konstante tilstanden av opphisselse kan resultere i angst og bidra til høye angstnivåer i samfunnet.
Kort sagt, sosiale medier, samfunnspress og vår primitive hjernes forsvarsmekanisme bidrar alle til det høye angstnivået i samfunnet vårt. Å gjenkjenne disse faktorene og ta i bruk strategier for å håndtere angst, som oppmerksomhet, egenomsorg og å søke støtte, kan hjelpe oss å navigere i utfordringene ved å leve i et angstfremkallende miljø.
Først, jeg er helt enig i målet bak påstanden din, men dette fungerer ikke i praksis i dagens samfunn.
La oss ta dette for oss, om du hadde fått makten til å stenge alle sosiale netverk; hvordan skulle du gått fram i en så høyteknologisk verden?
Gurnnpåstanden I det jeg skrev har samme mål som påstanden din, men jeg har mer fokus på self-improvement gjennom å erkjen e disse påvirkningene og det å ta i bruk mestringsstrategier som: mindfulness; egenomsorg; og å søke støtte, som øker evnen til å håndtere utfordringene som dette moderne samfunnet.
Essensen sikter på å understreke viktigheten av å bli bevist på; annerkjenne; og resonnere med de underliggende årsaken til angst samtidig som man implementerer effektive måter å tilpasse seg til forskjellige stressfaktorer. Dette forbedrer den mentale helsen til individet, og direkte påvirker neuroplastisitet [hjernens evne til å endre fysisk form basert på individets atferd; miljø; og opplevelsen]; så vi lærer av repitisjon - fokus på selv-forbedring.
Joda. Har ikke tenkt å diskutere dette temaet, og du ser ut til å ha satt deg grundig inn i det. Det har ikke jeg tenkt til…
Jeg og flere jeg kjenner velger bare løsningen å ikke være på sosiale media. Skjønner dette vil være vanskelig for folk flest.
Om man har angst eller sosial angst fra før av så kan man ikke drive med sosiale media, så da slipper man unna en hel del ting, i tillegg til at man blir litt isolert på et vis… Men så kjenner en jo andre som ikke bruker sosiale media, men som møtes ved å ringe eller å bruke sms.
Du har sikkert rett i det du skriver. Dette er ikke for å si at du tar feil selvsagt. Bare å si at det går an å leve annerledes.
Jeg snakker ikke om å stenge alle sosiale nettverk. Jeg snakker om å ta vare på seg selv ved å unngå ting som ikke er bra for kropp og sinn…
Men så er vel denne siden også et slags sosialt media…
Uten tvil, det å begrense bruk av sosiale media er høyst gunstig; og kan være et av skrittene for å implementere effektive måter å håndtere dette.
Jeg har/bruker ikke sosiale media, jeg har snapchat og messenger, men dette er for å sende meldinger/ringe.
Problemet er at du er påvirket av sosialt press gjennom mediasystemer uavhengig av bruk av sosiale media. Den psykologiske effekten sosiale media er ikke begrenset til første-hånd bruk av mediene, men påvirier den sosial-psykologiske atferden til andre mennesker; og er like prominent i andre aspekter, som for eksempel: pop-kultur; marketsføring; og stort sett hvor enn du snur deg.
Begrensing av sosiale media er som nevnt høyt gunstig, men det løser ikke det underliggende systematiske problemet med øking av angst i dagens samfunn.
Stress er den samme biologiske responsen som spenning, veldig oversimplifisert: tenk en topp idrettsutøver som står på start linjen, de opplever den samme biologiske reaksjonen som noen som er stresset; igjen handler det om hvordan du lar dette påvirke deg.
Her er en post jeg har skrevet om dette i mer detalj:
Tror du man kan fikse alt og bli “bra”, frisk og rask?
Det stiller jo store krav til individet…
Er ikke alle som er like flinke til å jobbe med seg selv… Mange har ikke den kapasiteten til å jobbe med tanker og følelser, og det er nok slik det er…
Dette er selvsagt ikke noe som gjøres over natten, og er spesielt vanskelig uten veiledning fra kvalifisert personnel.
Mitt mål med disse postene er å øke bevistheten om disse aspektene for individet, og for å åpne for en forskningsbasert debatt med mål om å gjøre psykisk helse mindre taboo.
Hvor har jeg nevnt at dette er den eneste riktige?
Selvsagt vil det være individuelle forskjeller, og det er uten tvil andre forklaringsmodeller som tar for seg det samme basert på annet perspektiv.
Påstanden “det må i så fall være den delen av samfunnet du befinner deg i.” har ingen praktisk verdi i denne sammenhengen.
Om du hadde lest gjennom mine innlegg ville du sett at jeg har skrevet “Mitt mål med disse postene er å øke bevistheten om disse aspektene for individet, og for å åpne for en forskningsbasert debatt med mål om å gjøre psykisk helse mindre taboo.” ikke “Mitt mål med disse postene er å legge fram en forklaringsmodell som tar for seg den enormt komplekse tilstanden vi kaller angts og forklarer det på den absolutt eneste korrekte måten.”
Vi kan godt debattere de individuelle forskjellene, både med hensyn til angst og til den eksterne (objektiv) og interne (subjektiv) realiteten.
Er ikke rart jeg har angst, har aldri fått noe sex eller kjærlighet, og jeg er voksen. Vi blir sett ned på og foraktet. Av forskjellige årsaker får vi ikke innpass hos det andre kjønn. Og mye avvisning. Dette har vart gjennom 40 år, og like lenge har jeg hatt angst og depresjoner. Jeg lever ikke opp til samfunnets forventninger. Og da blir livet deretter. Det er tragisk, men slik blir det.
Dersom målet er en forskningsbasert debatt, legger man frem problemstillingen i spørsmålsform av typen “Skaper det moderne samfunnet en høy angsttilstand?”, istedenfor å begynne med en ferdig konklusjon. Videre må man problematisere og klargjøre definisjonene og premissene som ligger til grunn, og inkludere og bygge videre på forskning som allerede er gjort i feltet.
Du gjør det bra grammatisk, men der er helt klart noen begrensninger i de dialektiske kognitive fakulteter; du har 2 ganger på rad kommet med en kommentar som ikke har noen praktisk verdi i denne sammenhengen.
Jeg ville kanskje lest gjennom det som er skrevet her på nytt, og revurdere framgangsmåten din for mellommenneskelige interaksjoner.
At appeal to authority er den samme teknikken som argumentum ad hominem, det brukes når man ikke har noen mot argumenter og tyr til hersketeknikker for å forsøke å vinne en debatt man har tapt.
Å beskylde andre for hersketeknikker er en hersketeknikk i seg selv. Og prinsippet du henviser til gjelder bare når det henvises til falske autoriteter, så du må nok lese gjennom din Trivium litt grundigere.