Det å gi mer “f…” høres ut som en god tiltak. Det finnes gode tips i forhold til sosial angst. Og det gjelder uansett hva man er redd for, at man er redd for at man skal stamme eller redd for at man skal svette mye, eller hva det nå er man er redd for når man har sosial angst.
Jeg har syns det vært veldig skummelt f.eks. å introdusere meg selv foran en forsamling. Jeg stammer da ikke, men jeg kan ha ganger når jeg ikke greier å snakke eller sliter med å snakke.
Når man unngår noe man er redd for, jo reddere blir man egentlig for å gjøre det, for da tar på en måte den redselen og det at man ikke gjør det, så stor plass. Så det at du ønsker at det ikke skal hindre deg videre, syns jeg er et veldig bra utgangspunkt.
Jeg har tidligere tenkt at det at jeg var redd for ting og syns de var vanskelige, var noe å skamme meg over, men nå ser jeg annerledes på det. At jeg tenker heller at når noe er vanskelig for en eller når man er veldig redd for å gjøre noe, så er det jo bare enda tøffere om man faktisk gjør det, selv om man er redd og selv om man ikke greier å gjøre det man egentlig skulle ha ville gjort. Og at man da har bare enda mer grunn for å være stolt av seg selv for å greie det.
Sosial angst tror jeg kanskje også veldig har med hvordan man tenker om seg selv å gjøre, at man tenker at det er noe dårlig eller galt med en fordi man f.eks. stammer, men det er jo ikke noe man har valgt eller kan velge selv. Men man kan velge hvordan man møter det oss seg selv. Man kan velge å trekke seg unna andre, eller man kan velge å vise andre at man er en vanlig person selv om man stammer. Jeg tror man ofte får høre eller får inntrykk av at man ikke kan være “vanlig” fordi man har en eller annen slags vanske, at folk behandler en annerledes pga. det eller at man kan ha blitt mobba for det, men er jo ikke slik. Det er jo ikke slik at man ikke kan være et “vanlig” menneske og gjøre vanlige ting for det. Og folk må slutte å behandle folk annerledes pga. slike ting.
Jeg syns eksponeringsøvelser er nyttige når det gjelder (sosial) angst, det å spørre seg selv på forhånd hva man er redd for skal skje, og så etterpå se om det var så ille som man var redd for eller om det går greit selv om det ble slik man ble redd for. Jeg forklarer det ikke så godt - vil anbefale deg å søke det opp heller, for det finnes gode selvhjelpsprogram i forhold til det. Men det er viktig det å unngå sikkerhetsadferd når man holder på med eksponeringsøvelser. Før trodde jeg at det viktige var bare å gjøre ting man er redd for, men hvis man fortsatt har sikkerhetsadferder, så hjelper det ikke noe, for da vil man bare få bekreftet det man er redd for. F.eks. hvis man tenker at ingen liker en, så kan sikkerhetsadferden være å unngå å se på folk, eller være unnvikende selv når man er med andre, og da vil jo folk tro at du ikke ønsker å ha kontakt med dem eller noe med dem å gjøre. Og da tror man at man får bekreftet det man er redd for, at ingen vil ha noe med en å gjøre.
Jeg syns det er et godt utgangspunkt å skulle forandre på ting når man skal begynne å studere, for man har da mulighet til å definere seg selv på nytt, og alle er jo egentlig nervøse og spente, så det er mange som er i samme båt. Det finnes iallfall på mange læresteder, oppfølgning man kan få i forhold til psykisk helse, psykologer, kurs og veiledning, som det kan være fint å benytte seg av. Ellers så er egentlig det beste tipset mitt å bli med på en eller annen aktivitet som du liker eller som du har lyst å prøve ut. For meg var det å være aktiv med noen lettere enn når jeg bare måtte snakke.
Jeg så nettopp en video på et sosial medium av en som utfordret seg selv til å bestille en frokost på et spisested, når han stammet. Det kan være en del sånn inspirasjon å hente, hvis du ønsker det.
Du kan selv bestemme hvordan du ønsker å være og bruke energien din på :) Skam er da en veldig vond følelse, som man kan trenge hjelp med, men det å få erfare at det ikke er noe å skamme seg over, er det beste - jo mer man får erfart det. Skam gjør at man isolerer seg fra andre, og dvs. at man også hindrer en selv i å få det man trenger av andre - at man trenger å få vite at det ikke er noe å skamme seg over. Det er jo ikke noe galt med deg selv om du stammer, og det er veldig leit om du skammer deg selv over det, men også forståelig. Det er da også noe du kan få hjelp med og få erfart at du ikke trenger å skamme deg over - for det er ikke noe å skamme deg over.
Jeg håper du kan tenke at hver gang du tørr å vise folk at du stammer eller du tørr å gjøre noe du er redd for, så er du tøff :)
Jeg ønsker deg masse lykke til!