Vet ikke om dette har med min sosiale angst å gjøre.
Dog det går bedre enn på lenge hender det det kommer tvangstanker i hue til å fra .
Du ække god nok , hvordan kan din fantastiske forlovede holde ut med dine humørsvigninger , hva ville familien trudd , er du familiens store skuffelse?!
Igjen tenker jeg at hue mitt ofte spiller meg et puss men , er disse 5 siste % som spiller meg et puss eller rettere sakt hue som spiller meg et puss.
Er det fler av dere som har opplevd noe lignende - evt non råd ?!
Hei! Håper du har det bedre nå, en stund siden sist du skrev.
Er ikke profesjonelle, jeg. Men jeg kan se at du sliter med grublering og at tanker dukker opp uten at du selv vil. Det er slitsomt❤️
Rådet som jeg vet, at tanker kan dukke opp heletiden og når som helst. Spesielt når du er alene?
Det er lurt at du finne ut når og hvor. Er det en spesielt tidspunkt, situasjonen som gjøre at du grubler?
Også kan du finne teknikker som kan gi deg selv bekreftelse av tanker, som rødt og grønt tanker. Hvis sånne tanker dukke opp, så kan du utfordre dem.
Som f.eks. En tanke som du opplevde at du ikke er god nok. Kan du spør deg selv om den tanken sant? Stemmer det med virkelighet? Da kan du komme med bekreftelse med grønt tanker med at f.eks. «jo, jeg er god nok som jeg er». Også en pluss om din tidligere erfaring som gir deg glede. Som f.eks. De gode øyeblikkene dere har med din samboer, familie… som viser at de setter pris på å ha deg.
Jeg opplever at de du tenker er ikke sanne. Høres ut som du er en god person og en god kjæreste og familiemedlem❤️
Veldig fin at du kan dele med de du stoler på om de du tenker. Så kanskje de kan fortelle noe som gir deg trygghet.
Om grublering går utover deg og at du synes det er tungt. Sett av grubletid. Et gang om dagen f.eks. Som 15 minutter der du kan sette ned og tenker på disse ting. Når tide er ferdig, da må du skifte oppmeksomhet din til noe annet. Som f.eks flytte deg til annet rom. Ringe noe eller noe sånt som gir deg glede.
Det finnes mange gode tips om det❤️ Det finnes i ung.no der det er en artikkel om det. Anbefaler deg å lese. Selv om kanske det er for barn og unge, men kan likevel være relevant❤️
Også fint at du finne ut hva er det med deg, som du har sosial angst, om det har noe med å si. Er det andre ting som også påvirker deg?
Gode klemmer fra meg❤️❤️
Hei.
takk for gode råd , trur sånne tvangstanker kommer når jeg føler meg ille til mote.
For som sakt alle kan ha gråværs-dager dog jeg hadde det den dagen , å jeg er vel den eneste i min fam med en sykdom som er altoppslukende til tider mtp at ække ALLE i min fam som klarer å godta at jeg er en som alltid vil “henge litt bakpå” da for å kalle det sånn.
Mtp min epilepsi å at jeg var mye syk som liten er det å redusert kunnskap jeg har om ting .
Nå som jeg nyrlig er blitt 39 - ser jeg fint for meg at jeg har (tja) 60% lik kunnskap da som en frisk 39-åring om ikke mindre.
Helt ærlig vet jeg faktisk ikke hvorfor jeg har et lite snev av sosial angst , det bare er der - føler meg MYE tryggere på å snakke med f.eks fremmede bak en pc-sjerm da for der kan jeg være meg sjæl fullt ut uten å bli dømt på en måte.
Men , jeg føler meg absolutt heldig med en fantastisk forlovede som ser meg og får meg til å føle meg verdsatt og trygg i hans nærvær å ikke minst er vi blitt samboere nå så da er det meste ganske mye enklere =)
Familien er nok noe splittet de aller nærmeste dvs foreldre,søster,svoger ,nevø,niese samt bestemor støtter meg jo - er mer ( av enkelte ) i utvidet fam jeg stiller spørsmålstegn ved som jeg ikke føler meg no vel rundt - for selv om dem ikke sier no kan jeg føle at de på en måte dømmer meg .
Men, trøsten er jo at de er bare fam via DNA - den egentlige fam er den man skaper via vennskap via hjertet - å det står jeg for å derfor er det å veldig enkelt for meg å vite hvem jeg vil invitere til Sommer/bryllups-festen til meg å duden min da i 2026 =)
Uansett håper du får en strålende fin sommer videre klemmer herfra :)