Jeg føler på mye skam av at jeg er som jeg er. At jeg har sosial angst og ikke får til noen ting. Folk har kalt meg for pyse, de vet ikke hvor vondt det gjør å bli kalt det. Jeg er 19 år og vennene mine har det gøy og er på fester. Det går veldig utover selvtilliten min at jeg ikke kan slippe å ha angst for alt hele tiden.
Du bør aldri føle skam over deg selv , det er veldig lett å si og vanskelig å faktisk bruke selv i livet sitt . Folk vil alltid være flink å dømme , men det er absolutt ikke gale å ha sosial angst selv om det krever mye av oss som må leve med det . Håper du kan gi deg selv skryt de dagene du har det tøft . Og sette ord på egne tanker og følelser er så sterkt og viktig . Ønsker deg alt godt !
Det er veldig dårlig gjort av dem å kalle deg pyse. Man må være tøff for å leve med angst.
Har du prøvd å få hjelp av noen med angsten din? Det finnes hjelp å få.
Hei, takk for hyggelig svar :)
Jeg går til psykolog, har også vært i flere terapi grupper
Det er fint å høre at du får hjelp.
Er det noen av vennene dine, noen du er tryggere på, som du kanskje har lyst å prøve å fortelle hvordan det er for deg? Og som du kan avtale å møtes på måter som passer bedre for deg?
Det er mange som sliter med sosial angst på en eller annen måte.
Det er fort gjort å se de tingene man ikke får til og det som er en tenker er negativt med en selv, særlig om en får slike kommentarer. Det er lov å si til folk hvor vondt det er å få slike kommentarer. Det høres ut som de trenger å opplyses og oppdras når de sier slike ting. Og at de mangler forståelse og empati for andre og deres problemer.
Er det ting du liker å gjøre og som du får glede av?
Takk for hyggelig svar :) Jeg pleier å møte venner av og til ved å gå på senter osv. Ellers liker jeg å spille, men pleier ikke å spille med dem
Bare hyggelig :)
Jeg hadde selv sosial angst da jeg var på din alder, og holdt meg unna festene de var på og sånn, for det følte jeg meg ikke komfortabel med.
Det er fint at du får møtt vennene dine andre steder, og at du har noe du liker å gjøre alene også, begge deler tenker jeg er viktige :)
For meg har det vært veldig viktig å greie å se tingene jeg faktisk gjør og greier å gjøre, heller enn det jeg ikke gjør og ikke greier. Men samtidig så er det bra å ønske for seg selv at man skal greie ting man ønsker å få til, på et senere tidspunkt.
Det at man ikke greier noe nå, eller det føles helt umulig ut nå, betyr ikke at det vil være slik for alltid. Jeg har hatt mange ting som har vært umulig for meg tidligere, som jeg gjør nå uten at det er et stort problem for meg. Og jeg har også lært at det å være redd for å gjøre ting, ikke nødvendigvis er farlig. Det betyr egentlig gjerne at man ønsker å få det til eller at det er viktig for en, og jeg har mer og mer lært at hvis det er noe jeg syns er litt skummelt, så betyr det at jeg heller skal gjøre det, enn å la være å gjøre det, og gi meg selv masse ros for det når jeg har gjort det eller prøvd det, selv om det ikke går så bra. Man fortjener egentlig så mye ros og skryt når man gjør ting som man er redd for, heller enn kjeft og stygge kommentarer fordi man er redd eller noe er skummelt og vanskelig for en. Om noe er lett å gjøre for en, så er det jo heller ikke en prestasjon?
Men det er også viktig å ikke presse seg selv for mye, og kjenne på hvor grensene dine går for hva du kan utfordre deg selv på, og hva som du ikke er klar for ennå. Og det å ta hensyn til sine egne grenser er det ikke noe galt med, det er bare bra.
Elsk deg selv. Ikke sammenlign deg med andre. Hver person er unik. Stå foran speilet og si til deg selv - Jeg elsker meg selv. Jeg er enestående og unik. Elsk deg selv høyest i verden. Du er den beste, den vakreste – alt annet er ubetydelig.
Tusen takk for tips :)
tusen takk for hyggelig svar :)
Du skal ikke føle skam,du har ingen ting å skamme deg over,
Det er veldig vanlig men folk snakker ikke om det,
Pyse er et dårlig ord og lett å slenge ut når man føler seg presset eller usikker,
Viktig at du er komfortabel og ikke gjør ting du ikke liker,
Fester og uteliv er “gøy” men det er ikke noe i livet man trenger og 9/10 ganger skaper det bare problemer på en eller annen måte,
Venner som bare liker å feste og uteliv og kaller en pyse er ikke venner som vil vare, det er "ungdom venner"de vil mest sannsynlig forsvinner de neste årene da skole og jobb mer og mer tar over,
Vis du kan finne venner som altid vil være der for deg,støtte deg,hjelpe deg,noen å prate med,
Venner kommer i mange former og både yngre og eldre da det kommer fra miljøet man er i eks arbeidsplassen
Jeg har venner som er 10-15 år yngre til 30 over min alder, det er noen av de beste vennene jeg noen gang har hatt, de er der uansett dag eller tid om det er julaften eller søndags natt, og jeg er der for de, ekte venner kan ta år å finne men de kommer,
Til den tiden kommer,ta de beste vennene du har nå, finn aktiviteter du kan gjøre alene og med vennene dine ,vis du kan jobbe med å trives i ditt egent selskap så vil det hjelpe deg videre
Elsk deg selv ikke la noen ta det fra deg!