Var det generelt vanskeligere å bryte ut av et sexløst ekteskap for 40 år siden enn det er nå? Hva var grunnen i så fall?
Det var lettere da. Hvorfor er du så spydig? Ikke gjør det verre en det er.
Det er tøffere nå, men livet må gå videre. Jeg skrev her inne for å få gode råd, ikke spydigheter.
Jeg har stilt deg et saklig spørsmål ut fra en legitim interesse for saksforholdet. Hva er spydig med det?
Forøvrig tror jeg ikke noen her kan gi det noen råd om hva du skal gjøre, det blir du nødt til å finne ut av selv.
Forholdet er ikke eksisterende ingen fysisk kontakt. Du kan sikkert tenke deg selv hvordan et slikt liv er. Det er bare fryktelig. Men hun er en god venn, og jeg vil bli lei meg når hun dør.
Hvorfor går du ikke ut av forholdet?
Jeg vil anbefale terapi for depresjon, medisin er et plaster på et blødende sår, det hjelper litt men langt i fra godt nok.
Min erfaring er at med riktig behandler så kan man finne lyset igjen.
Jobber du? Jeg ble bedre av å jobbe.
Dette tenker jeg kunne være godt for deg å snakke med noen om, for det virker som det er noe som tar stor plass hos deg. Kanskje det ville være godt for deg bare å få snakket med noen om hvordan det har vært for deg?
Jeg er pensjonist er 70 år. Jeg drar ikke ut av et forhold da. Det har jeg ikke økonomi til. Har bare pensjon…
Jeg har sakket med 20 psykologer uten at jeg har fått det bedre. Så jeg lurer på hvem som skal få meg bedre. Å ta bort medisiner mener jeg er uaktuelt.
Det dårlige forholdet gjør ikke tingene noe bedre. Å føle at du ikke er verd noe er tungt.
Igjen så bruker du fortiden som unnskyldning. Jeg bare forteller at dette høres ut som noe du som kunne være bra å snakke med noen om. Jeg snakker ikke om å gjøre alt bra, men om å gjøre kanskje en liten ting bedre? At du kan få ro med akkurat den delen eller noe? Eller finne ut hva du kan gjøre nå med det og ikke? Man kan drive og gjenta og gjenta for seg selv alt som har vært galt og gått galt tidligere (jeg har også holdt på slik), men det hjelper en ikke noe her og nå. Det gjør jo at det fortsatt får ta all plass her og nå, hvis det er det man gjentar og gjentar for seg selv.
Du kan ikke gjøre noe med hvordan det har vært, men du kan gjøre noe med her og nå, og hvis du føler at dette er noe du hadde hatt nytte av å snakke med noen om, så kan du gjøre det. Du trenger ikke å dra inn alt annet, eller gå inn i dybden på ting det gjør vondt å gå inn i dybden på. Det går an å bare gi overskriftene på ting. Jeg mener bare at her og nå så virker det som om dette er noe som tar stor plass inni hodet ditt, og at det går an å gjøre noe med det.
Du skriver noen ganger at du ikke vil ut av forholdet, og andre ganger så gir du forholdet skylden, og jeg tenker at det kan være noe som ville være nyttig for deg å få sortert nå? Og finne ut hva du faktisk har muligheten til nå eller ikke. Og jeg tror at det finnes folk som er bedre kvalifisert enn oss her, til å hjelpe deg med det, hvis du ønsker råd og hjelp med det.
Jeg vil ikke ut av forholdet i en alder av 71 år, det skjønnner alle. Jeg har ikke noe å gå til…Dette er ikke så lett som noen vil ha det til…
Jeg skjønner at det ikke er lett. Det er ikke det jeg sier heller, at det er lett. Jeg sier heller ikke at det er det som er løsningen for deg - jeg vet ikke hva som er løsningen for deg. Jeg bare anbefaler deg å snakke med noen som kan hjelpe deg å finne ut av det, hva du faktisk kan gjøre og ikke, og hvis du ikke kan gjøre noe med det, hvordan du bedre kan leve med at det er slik det er og slik livet ditt har blitt. Man kan gjenta og gjenta for seg selv alt som er galt, eller finne ut om man kan gjøre noe med det eller ikke. Hvis man kan gjøre noe med det, så kan man det, hvis man ikke kan gjøre noe med det, så hjelper det selv ikke å fortsette å plage en selv med det.
Jeg vet ikke hva du ønsker eller kjenner på nå. Kanskje du bare vil snakke med noen om dette og få forståelse? Det er ikke noe galt i det. Du skriver jo om det her, så noe ønsker du, tenker jeg da.
Kanskje har jeg vært unødvendig hard mot deg, men jeg ønsker bare at du skal få mest mulig glede ut av det du har og av resten av livet ditt.
Du trenger ikke å høre på det jeg skriver. Det er bare min mening.
Takk for det du skriver, det er fine ord. Men jeg er for lite flink til å ta vare på meg selv og unne meg ting. Der kan jeg bli mye bedre. Men jeg leser mye og hører daglig på musikk. Det gir meg mye. Så har jeg treningen. Jeg får ikke gjort så mye med forholdet vårt, når vi begge har bikket 70 år. :)