Jeg syns det er rart at man gir folk medisiner og ikke noe annen oppfølging.
Mitt tips til deg, er å se om du kan finne plasser hvor du kan være med folk, aktiviteter, steder å være. Bare sånn omgi deg med litt sånn vanlige folk og gjøre en aktivitet sammen med noen. Det tror jeg er veldig godt for alle.
Det er fint å snakke med noen også om vanskelige ting, og derfor fint om det er noen man kan åpne seg litt for folk rundt en.
Folk betyr så mye, det å være med folk og kjenne at man har folk rundt en som kan være der og støtte en, betyr så mye. Og hvis man føler at man ikke har det nå, så tror jeg på at man trenger å se rundt seg og se om det kanskje er noen man kan komme litt nærmere eller noen som kan bety noe for en. Det finnes mange fine folk der ute, og andre som har opplevd ting og har erfaringer. Og som er også føler seg ensomme eller er litt redd for å ta kontakt med en ny person.
Når man er deprimert og har hatt det så vondt, så kan det ta så stor plass, slik at det føles ut som om det er alt man er, og at det er det man presenterer seg som ovenfor andre folk (jeg har gjort det selv), men man er så mye mer enn det å være deprimert, man har egentlig så mye annet inni en. Man trenger ikke bare være deprimert og ha det vondt, selv om man har hatt det slik. Det går an å oppleve fine ting også, hvis man tillater det, selv man har dårlige dager også.
Hei.
Takk for gode tips, jeg skal prøve å følge de. Men jeg har få som jeg kan snakke med. Kona er det ingen vits med, hun bryr seg ikke. Sier bare at det er på ta seg sammen ,samme kverna hver gang. Jeg skal begynne i “rask psykisk helsehjelp” i August. Det er gruppebasert. Kanskje det er noe for meg. Ellers blir det tur til Harstad for å besøke min datter, det gleder jeg meg til. :)
Jeg har skjønt at kona di ikke er særlig til hjelp eller støtte, heller omvendt.
Det er fint at du skal begynne i “rask psykisk helsehjelp” i august. Og besøke datteren din i Harstad. Fine ting å se frem til. Og så ønsker jeg deg en så god som mulig sommer ellers :)
Depresjonen min varer hele livet ut, det har en psykiater sagt til fastlegen min. Har nå gått på antideppresiva i 20 år. Blir ikke bedre, det er ufattelig tøft.
Når var det den psykiateren sa det til fastlegen din? Er det tjue år siden?
Jeg lærte at jeg heller måtte begynne med de små tingene, her og nå, øyeblikkene her og nå, hva jeg kan gjøre i dette øyeblikket som kan være litt godt for meg, istedenfor å prøve å løse de store problemene.
Jeg skjønner at ting ikke har vært bra før. Jeg spør om her og nå - for jeg får inntrykket av at du skulle hatt behov for å snakke med noen nå og at du kanskje ønsker å finne noe som vil gjøre livet ditt litt bedre nå.
Jeg spør også, fordi det har skjedd mye i forhold til traumebehandling de siste tjue årene, og jeg selv prøvde å få hjelp for tjue år siden, og fikk ikke den hjelpen jeg skulle ha fått og trengt da. Men nå har jeg igjen prøvd å få hjelp, og jeg denne gangen har jeg funnet ting og folk som har hjulpet meg. Og jeg nå bygger opp en kiste med verktøy og et lite lag med folk rundt meg, som hjelper meg igjennom utfordringer, og som hjelper meg igjennom vonde følelser og med å få bearbeidet ting fra tidligere.
Men også hvordan jeg kan gjøre gode ting for meg her og nå, småting, som å gjøre noe jeg har lyst til her og nå, eller sørge for at jeg får spist og sovet. Det trenger ikke å være store ting, men at de sammen gjør livet litt bedre, og mer utholdelig her og nå.
Flott at du har fått god hjelp, det er bra. Jeg har ikke vært like heldig. En fullstendig ødelagt barndom ligger enda og ulmer, tar du med et havarert ekteskap og misbruk av alkohol, der har du meg. Men jeg er bedre nå og tar en dag av gangen, gir ikke opp. Det kan ikke bli verre. Trening er mitt verktøy til et bedre liv og mye musikk.
Du gjentar stadig det som har skjedd før, at du på en måte bruker det som grunner for å ikke ha det bra nå. Jeg mener her og nå - hva ville være godt for deg her og nå. Er det noen du kan snakke med her og nå? De vonde tingene er jo der, det skjønner jeg, men man kan velge og velge å gjenta dem for en selv og fortelle en selv hvorfor man har det vondt nå og bruke det som grunner for å ikke gjøre noe nå, eller man kan tenke på her og nå, hva ønsker man her og nå - uten å bruke noe av det som grunn for at man ikke kan gjøre ting man har lyst til her og nå. For jeg får inntrykk av at det er ting du skulle ønske, men så bruker du det som har skjedd før som grunn for å ikke gjøre det.
jEG har fått mye hjelp gjennom 50 år, men blir ikke kvitt traumene. Og jeg har vært innlagt flere ganger. Så hva mener du jeg skal gjøre? Takker for gode tips. Alle får ikke det livet de ønsket seg, dessverre.
Hvilke gode ting kan jeg gjøre for meg selv? Jeg har jo treningen og musikken og barna mine. Det er jo positivt. Sex kak jeg godt leve uten, det er ikke så viktig i et parforhold.