Ingenting kan bli bra, noensinne. Så hva skal man gjøre når man ikke greier å kutte pulsårene?
Hvorfor tror du at ingenting noen gang kan bli bra?
En hovedgrunn er det vi snakker om i andre tråden. Andre siden av saken er dem man selv ender opp med å såre fordi man har behov. Det er et spill som er rigget for urettferdighet og kynisme.
Jeg tror da på at man kan gå an å greie å skille imellom sine egne personlige behov og samfunnets behov. At man kan være bevisst at alle har like rettigheter, og så finne frem til ting som er rettferdig. Og jeg tror på medmenneskelighet og medfølelse.
Dette er en sånn svart-hvit tankegang, at enten må alt være bra, eller så er alt dårlig, og det er jeg totalt uenig i. Da ville det ikke være verdt å leve for noen av oss. Livet består av medgang og motgang, godt og vondt. Hvordan ville det vel vært om alt bare hadde vært bra og man hadde fått tilfredsstilt alle sine behov hele tiden? Hva slags liv ville det ha vært? For meg virker det som et følelsesløst liv.
Jeg tror mer på det å akseptere at livet er godt og vondt, at det er gode og dårlige ting, men å sette pris på det gode, og lære seg hvordan man skal håndtere vanskelige ting. Alt vil aldri bli helt bra, men sånn er livet. Og det er så utrolig mye godt vi kan gjøre for oss selv og for folk rundt oss, til tross for dette.
Å si at alt aldri kan bli bare bra, syns jeg er en dårlig unnskyldning for ikke å leve. For slik er det for alle.
Samfunnets behov består av personlige behov. Samfunnet er til for oss, det er ikke vi som er til for samfunnet.
Når alt er preget av fundamentale lidelser i livet, så kan ingenting bli virkelig bra. Men det var med tanke på grunnleggende livsproblemer jeg sa det, ikke mtp at det ikke finnes gode innslag i livet. Men altså disse tingene vil være omringet av mørke konstant, når grunnleggende ting aldri kan bli bra.
Det går begge veier, slik tenker jeg - at vi også er til for samfunnet og for hverandre.
Hva er det som aldri blir bra for deg? Hva er det du savner og mangler? Hva skulle du ønske du kunne gitt deg selv, eller at andre kunne ha gitt deg?
Altså det går jo på det å få visse opplevelser med de man drømmer om å ha dem med. Samtidig som jeg ikke selv vil være en som dytter vekk noen jeg er glad i, eller liker, bare fordi dem ikke har bestemte egenskaper. Men slik fungerer jo dette spillet hele tiden. Bare at noen av oss er hyperbevisste.
Det virker som du har bestemt deg for hvordan ting er.
På hvilken måte?
Jeg har slitt med depresjoner som har kommet og gått i over 50 år. Blir ikke bra. Det er verre nå, måtte opp i 20 mg. Cipralex hver dag. Tunge tanker og ser intet lys fremover.
Hva mener du med det? Er det bare andres sin feil?
At du skriver at sånn er det.
Du velger selv å se på det som et spill, da må du jo ta konsekvensene av ditt valg.
Det er leit å høre.
Jeg vet ikke om det er noe du føler at du kan få til, men det kan hjelpe å ikke se så langt fremover, jo mer her og nå man greier å konsentrere seg om, jo bedre - hvis man kan kjenne noe som er litt godt eller litt fint. Å se for langt fremover kan være vondt og vanskelig for alle.
Jeg er klar over at dette kan føles ut som tomme ord. Men egentlig alt man har, er øyeblikket her og nå.
« spill» er det navnet jeg setter på det jeg faktisk erfarer. En må ha visse kvaliteter og en må gjøre visse trekk for å nå høyt opp, eller for å nå opp i det hele tatt.
Realiteten har det med å være på visse måter
Jeg aner ikke hvem sin skyld det er
Eller så innser man at man spiller feil spill, og prøver heller et annet der man har bedre forutsetninger for å lykkes.
Man har alltid litt skyld selv, men mye ligger på hjelpeapparatet. Man får ikke den hjelpen man har krav på. Dette er ikke enkelt.
Det er så enkelt som at borgerne må gå sammen mot staten når de ikke får det de har krav på. Men når alle skal sitte på hver sin haug og projisere på hverandre isteden, sier det seg selv at det aldri blir noen forandring. På den måten blir forskjellene større, fordi de som på egen hånd er villig til å sette hardt mot hardt når det trengs får mindre konkurranse og dermed større spillerom.