Jeg er så utrolig langt nede etter at jeg og eks kjæresten gikk fra hverandre. Det er snart et år og det begynner å bli ganske tungt. Jeg har ingen rundt meg, så det er lite støtte å hente. Dagene består av å våkne, ligge i senga frem til kvelden kommer og det tar knekken på meg. Jeg klarer ikke å tro på at det vil bli bedre… I dag fant jeg ut at han har en ny en og det knuser hjertet mitt. Han var familien min…
Det høres veldig tungt ut, og det blir ikke noe bedre av at du ikke har noe å fylle dagene med eller noen andre rundt deg. Jeg tenker at du burde få snakket med noen så snart som mulig. Jeg kan anbefale livskrisehjelpen på legevakten, hvis du har behov for å møte og snakke med noen raskt.
Ellers så er det ikke rart du føler at ting ikke blir noe bedre, for akkurat nå har du jo ikke noe som gir deg noe i livet ditt, hvis du bare ligger i senga hele dagen. Ingenting blir noe bedre for noen av oss bare ved å ligge i senga.
Jeg skjønner at det er skikkelig vondt for deg dette, særlig hvis det var han som var familien din og du ikke har noen andre. Men har dessverre tatt dette valget, og det beste er å innse det og forholde seg til det, selv om det gjør vanvittig vondt. Og heller finne noen eller noe som kan hjelpe deg.
Det å skrive her er et steg til å strekke ut hånden og be om hjelp, og det er bra det.
Den brutale virkeligheten er nok at du må ta deg sammen og gå videre. Så må du ta vare på deg selv. Hvis dagene består av å våkne og ligge i senga frem til kvelden kommer så kan det ikke bli stort bedre heller.
Første forutsetning for at ting skal bli bedre er å ikke dyrke det som var men se på hvilke muligheter du har fremover. Om du har behov for å snakke med noen så finnes det (se f.eks. hva LaDetGodeVinne skriver), men da må du jo komme deg opp og ut.
Det vil bli bedre. Det vil bare ta tid, men det vil bli bedre!
Skjønner godt du har behov for å ligge i senga nå, og det har du lov til. Du er nok sliten.
Men bare ikke gi helt opp, for det vil bli bedre!
Det vil bli bedre, det tar tid og det kreve dessverre ein innsats fra deg at det skal bli bedre. Du har lov å vere lei og sørge, men du må og tillate deg å finne positive ting. Dei små små gledene, alt hjelpe. Eg er i liknande situasjon, berre veldig annerledes. Eg slite noe sjukt, men står opp kvar dag går heldigvis på jobb, men går på ein smell fleire ganger til dagen, det er lov. Ein må berre ikkje gi opp, men fortsette å prøve.
Det er ikkje lett.
Håper du får gode råd her inne, finner noen å snakke med om det hjelper eller andre ting så kan hjelpe deg på vei 🥰 så håpe eg ein dag, at me kjenne at ting er bedre
Hei igjen.
Jeg tror det er lurt å få han på såpass stor avstand som mulig, og å slette han på alle sosiale media selv om det er vanskelig.
De sier at den beste hevnen er suksess har jeg hørt. Ikke det at du trenger å få til noe veldig suksessfullt, men om det dukker opp en f. i deg så er det bra, og bruk denne energien til noe bra og gjør i såfall ting som får deg til å komme i riktig retning. Jeg håper bare at du kan finne tilbake til deg selv uten eksen din og ønsker at du skal finne denne personen du er. Jeg har hørt at å splitte opp kan være noe av det værste en kan oppleve i livet. Sissel Gran skriver om det. At det kan føles som om man dør fordi en har hatt så mye til felles, og en har nesten følt seg som en person sammen med den andre. Nå må du komme tilbake til deg igjen.
Kunne du kanskje skrive på en pc? Er det noe du kan tenke deg som kunne gjøre situasjonen bare bitte litt bedre?
Du er nok i sorg fortsatt. Kanskje du kan lese litt om sorg eller noe…?