Etter å ha levd et liv uten noen spesielle nedturer. Fikk jeg en veldig stor knekk for 2uker siden.
Forholdet jeg var i tok slutt, jeg forstår hvorfor, jeg aksepterer, og var tildeles enig når vi pratet om det. Så gikk dag 1-2-3 kjente mer og mer på det, tanker, tårer, hva, vist eller om vi hadde løst det sånn eller sånn. Jeg så/ser muligheter for å kunne få det til å fungere… men ex står på sitt, vi har møtes 2ganger etter, pratet ut, vi er begge noe introverte med ikke så mange venner.
Så hva bør jeg gjøre er vel spørsmålet…
Slette all kontakt, prøve å “glemme” hun.
Eller bør jeg la henne være til å tenke å håpe hun angrer, da hun fortsatt vil være venn med meg?
Har vært ganske langt nede i ca2 uker nå, sitter som en mann i starten av 40-årene, gråter, tenker og langt nede.
samlivs brudd er vanskelig, jeg vil si jeg fortsatt tenker på hun jeg var med i noen år som ble slutt for gått over 10 årsiden. har dere barn sammen bør du for all del ikke bryte kontakten for barna sin skyld. men sorgen vil gå over, kan ikke si når og hvor men du må gi det litt tid, jeg sier heller ikke at du skal gi opp, kanskje dere bare trenger litt tid vær for dere. nå skal jeg si noe helt tullete, gå ut og treff andre på en pub eller andre utesteder. (noe jeg ikke gjør selv derfor det er litt tullete, for det er det folk har sakt til meg) jeg vet det over hode ikke er lett du kan sende meg en melding om du vil snakke med noen. jeg har levd ett liv med nesten bare nedturer og opplevd ting som INGEN skal trenge å oppleve, men jeg vil andres beste selv om det ikke gjelder meg selv, jeg er vandt med å være på bunn og blitt ganske vandt med det men jeg vil ikke på stå her og si att det anbefales å leve slikk.
Du sier veldig lite om årsaken til at hun ikke føler det fungerer. Kan du si noe mer om det? Litt lettere da å forsøke og komme med relevante innspill.
Jeg har ingen barn med henne men har et barn i starten av tenårene som har vært meget støtende å sett at jeg ikke har det så bra.
Jeg og ex var sammen i nesten 5år, vi bodde ikke sammen, noe vi valgte , vi hadde liksom vår greie, vi trivdes med å ha det sånn (kansje rart etter 5år) vi møtes nå å da, gjorde typ kjæresteting.
Det gikk mye på det at jeg hadde 1barn, hun var usikker, kansje litt redd for å innvolvere seg formye her, redd for hvordan hun skulle opptre ovenfor hun i enkelte situvasjoner. Kansje rart, men vi valgte det sånn. Vi var også 2personer uten særlig stor vennekrets. Noe som har ført til at vi ønsker å være venner. (Det funkker vel en periode til det kommer nye inn i bildet🤔?)
Vi var vel heller ikke så gode til å kommunisere når det kom til enkelte ting. Dette var vel hovedårsaken…
Etter at vi tok praten først føltes det letende. Men ettersom dagene går ser jeg løsninger, vi kunne jobbet sammen mot noe, satt oss felles mål…
Vi har møtes noen ganger etter bruddet, har fortalt hvordan jeg føler det. Hun sier hun er glad i meg, å det tviler jeg ikke på.
Skal jeg gi henne tid til å tenke (hvor lenge?)
Skal jeg vise meg fra min beste side når vi treffes?
Skal jeg droppe å møte henne, prøve å glemme henne?
Vi er fra en middels stor by med mange felles bekjente, så jeg vil jo møte henne igjen…
jeg skjønner frustrasjonen din som jeg sa samlivsbrudd er ikke lett. ha kontakt med henne men ikke press henne til noe gi hun plass og vis att du respekterer henne og valgene, jeg har erfaring med og være og manupulere til jeg får det jeg vil ha men ender somregel i katastrofe litt senere. dette er noe jeg må jobbe med, jeg er flink til og manupulereing noe jeg vet ikke er bra.
så støtt henne vær hennes venn, og prøv og snakk litt om føelser og hva du føler selv om det ikke er lett. men nå vet ikke jeg hvorfor hun ikke ville om det er hun som slutta og føle det samme som deg eller ikke
Takk for svar, ettersom dagene går føles det bittelitt bedre, vi var sammen noen timer igjen her om dagen,som var urolig koslig, men har fortsatt et hode full av tanker, jeg forstår hva jeg bør gjøre, men ønsker så veldig noe annet,
Jeg innser dag for dag at jeg bør roe ned litt, gi henne tid, når vi er samme vise meg fra min beste side og ta opp/prate litt om følelser når det passer sånn.