Hei,
Jeg er helt fortvilet. Våkner opp hver dag med konstant angst og depresjon. Blir helt kvalm når jeg ser hva livet mitt har blitt til. Har ikke noe motivasjon og ingen følelser for noe. Orker ingenting.
Synes det er utrolig vanskelig å tenke på at dette er mitt liv pga mine «valg». Aner ikke hvordan jeg skal komme ut av dette.
Skjønner ikke helt hva du mener med dette. Hvilke “valg” snakker du om?
Det er veldig leit å høre at du har det sånn. Det virker som om det er mye som plager deg. Har du prøvd å få hjelp av noen med det? Det er veldig tungt og fortvilende å gå med ting alene.
Alle «valgene mine» som egentlig kanskje ikke er helt valg. Slik som å ikke klare å stå i jobb, klare å gjennomføre utdanning. Ikke helt stemmet med kjæreste og barn slike ting.
Tusen takk for svar og omtanken. Jeg har absolutt prøvd å få hjelp osv. Har flere å snakke med heldigvis, men har allikevel ikke helt klart å få orden på livet .
Takk for omtanken. Du har heldigvis hele livet foran deg. Hvilke feil har du gjort? Det meste kan ordnes! Klem
Det kan dessverre ta en del tid å få orden på livet, som du skriver. Det er godt å høre at du har flere å snakke med.
Det finnes da øvelser og ting man kan trene på, som kan gjøre ting litt lettere, at man får noen øyeblikk av ro og fred, om det bare er for litt her og nå. Det er det som har hjulpet meg mest, egentlig, de øvelsene for å roe ned nervesystemet, og at jeg fikk forklaringen på hva som skjer i kroppen når man har opplevd ting, og hvordan angst og depresjon kan ses på at man enten er overaktivert eller underaktivert. Når man stadig går fra den ene til det andre ytterpunktet, og stadig er overveldet, så greier man jo ikke særlig eller at det jo er slitsomt hele tida.
Det å finne frem til ting som er godt for en, som kan hjelpe en til å “komme på plass”, er så viktig. Jeg trodde selv at det var det å snakke med folk som var det viktigste, men så lærte jeg om det å finne få mer og mer ro og stabilitet, i livet her og nå. Selv om det ikke fikser noe av problemene, så får en da følelse av at det går an å leve her og nå, og etter hvert også kjenne at det finnes gode ting og gode øyeblikk. For hvis man stadig er overveldet, så ser man bare fare og det vonde, at systemet vårt er slik at vi skal se farene. Men når farene egentlig er over, eller iallfall man er trygg her og nå, så kan en hjelpe en selv til å oppleve at det er slik. At her og nå i dette øyeblikket går det an å få inne litt ro, og etter hvert noe glede eller fine ting. Og selv når man har det vondt, så går det an å gjøre gode ting for en selv, selv om det ikke nødvendigvis tar bort det vonde, og at man kan trenge å kjenne på det også, men da er det noe som er godt eller iallfall ikke skader en mer, opp i det vonde.
Jeg forstår veldg godt hvorfor du er fortvilet. Det å oppleve at man ikke har hatt et valg i hvordan livet har formet seg, hvordan ting har blitt - føles ut som en frihetsberøvelse.
For 10 år siden tok min mentale helse valget for meg og satte meg på sidelinjen. De første årene etter var jeg utrolig bitter hvordan min egen hjerne hadde bedratt meg gjennom de første 33 årene av livet mitt.
Alt jeg hadde jobbet for forsvant på kort tid. Mistet både helse, karriere og forhold - og også barnløs.
Jeg syntes det var så urettferdig. Hvor kom denne smellen fra? Hva hadde jeg gjort for å fortjene noe slikt?
Jeg var fryktelig opphengt i at dette var noe som plutselig hadde skjedd meg, og jeg forstod ingenting av hva som hadde skjedd. Det var et salig kaos både følelsesmessig og tankemessig.
Etter en stund gled den paniske tilværelsen gradvis over til apati. Motivasjon og følelser var det ikke antydning til, og jeg brukte mesteparten av tiden i senga. Orket ikke å gjøre noe, orket ikke å prate med noen - alt føltes ut som å bestige fjell.
Jeg ble, på samme måte som du beskriver, kvalm når jeg så hva livet mitt hadde blitt til. Det var så urettferdig.
Du har kanskje ventet litt på et men… Vel, det kommer nå :)
Men,
Gjennom å godta og bruke de hjelpemidler som har vært tilgjengelig for meg, som terapi og kursing - samt tatt i bruk de verktøyene som disse har lært meg til å gradvis hjelpe meg selv, har kursen endret seg relativt drastisk.
Ja, jeg har mistet mye og gått glipp av mye som følge av angsten og depresjonen, som jeg nå har lært har følgt meg hele livet - men jeg har også fått så mye også.
Blant annet har jeg fått svar. Jeg vet nå hvorfor og jeg vet nå hvordan livet mitt ble som det ble.
Slutten var ikke så plutselig som jeg i utgangspunktet trodde det var, nei det startet i veldig ung alder - og for 10 år siden ble bagasjen så tung at noe gikk i stykker i meg. Over 30 år med uoppgjorte traumer, inntrykk og følelser var alt det var plass til før min hjerne og kropp tok valget for meg.
Det er det beste som har hendt meg. Jeg er nå ufør, fremdeles singel og barnløs og det ser ikke ut til at noe av det vil endre seg med det første. Men jeg har aldri hatt det bedre med meg selv.
Jeg har aldri hatt bedre helse, både fysisk og psykisk. Aldri før opplevd det å kjenne på en form for ro som nå. Aldri før vært så motivert til å gjøre gode ting for meg selv for å legge et godt grunnlag for resten av livet.
På tross av alt jeg har mistet, alt jeg har gått glipp av - så føler jeg meg priviligert som har fått en ny mulighet, selv om jeg nå er midt i 40 - årene.
Jeg skriver dette fordi jeg håper alltid at mine erfaringer kan være til nytte for folk som går gjennom lignende ting.
Noen ganger så kan det være til hjelp, andre ganger kan det være fulstendig skivebom.
Men jeg tenker at det uansett alltid er verdt tiden det tar å dele det man har der man tror det kanskje kan være til nytte. Man vet aldri.
Det er aldri for sent, og det er så absolutt verdt det etter min erfaring. Lærdommen, erfaringen og veksten man kan oppleve gjennom en slik endring har vært, for meg, enormt verdifult. Og jeg unner alle som jobber aktivt med å bedre ting for seg selv den samme opplevelsen.
Ting er ikke perfekt, det vil de aldri bli. Men de er så mye, mye bedre.
Jeg håper at du med tid kan ta et oppgjør med det som har vært, og det som ér - slik at du også kan snu fokus mot å gi deg selv et sterkere grunnlag for en bedre tilværelse. At du ved å ta ett steg av gangen finner motivasjon i å hjelpe deg selv til å forme ting slik du ønsker det.
Hei,
Jeg forstår at det du går gjennom er ekstremt vanskelig, og det er helt naturlig å føle seg overveldet i en slik situasjon. Det er viktig å anerkjenne hvordan du har det, men samtidig ikke la deg selv bli definert av det. Bit tenna sammen og hold ut time for time, selv om det kan virke helt håpløst akkurat nå.
Om du leter etter venner, kan det være lurt å fokusere på å finne én god venn som du virkelig føler at du kan snakke med om det meste. Det er ikke nødvendig å bygge et stort nettverk med mange personer – en god venn er langt mer verdifull enn fem som kanskje ikke gir deg den samme tryggheten. Fokuser på trygghet.
Det er også viktig at du tar vare på deg selv og gjør det du har lyst til. Ikke føl at du må takke ja til alt, spesielt når du trenger tid for deg selv og å roe ned. Det er helt ok å sette egne grenser og prioritere deg selv.
Jeg vet du har hørt dette, men jeg nevner det allikevel. Det kan også være nyttig å begynne med små skritt, som å søke hjelp, enten gjennom profesjonelle som terapeuter eller leger, eller gjennom samtaler med noen du stoler på. Ofte kan små endringer i hverdagen, som å sette realistiske mål for seg selv, bidra til at ting gradvis føles lettere. Ikke undervurder mental helse hjelpetelefonen, den har jeg brukt flere ganger selv - og det er ofte veldig greie folk man får snakket med der.
Det er også sikkert noen her inne som kjenner seg igjen, og som du kan forhåpentligvis bli bedre kjent med, om du ønsker det. Du har alt å vinne å være litt på å prøve å bli kjent med nye mennesker. Ha lave forventinger, ting tar tid. Men dette vet du.
Det er ingen skam i å be om hjelp eller være åpen rundt problema. Det viser styrke!
Ta vare på deg selv.
Tusen takk for svarene, utrolig hyggelig at dere tok dere tid til det. Det hjelper å få litt feedback . Håper dere har hatt en fin påske 🐣 Hilsen Bambi
I like måte bambi :)
Takk for det :) Det er bare hyggelig om å kunne bidra litt.
Takk, det samme!