Jeg med 2 ulike anledning forsøkt å ta mitt eget liv. Jeg er i en sånn posisjon at jeg ikke håndterer livets utfordring.Jeg er den typen som utagerer med mine følelser,jeg klarer ikke å kanalisere de negative følelsene min til noe annet. Jeg går på antidepressiva,jeg leser bøker/lydbok,jeg får oppfølging av sexolog som tidligere har arbeidet med mennesker med depresjon,jeg går regelmessig til fastlege med oppfølging,jeg er satt i retning av psykolog via nav. Men samtidig så føles alt så tungt ut. Jeg vet når jeg kommer til meg selv at det jeg gjør vil ha en ringvirkninger på mange mennesker rundt meg. Men samtidig så føles alt jeg gjør som meningsløst.Livet mitt er helt ødelagt. Jeg hadde stor glede i ting jeg gjorde før,nå så vil jeg ingen ting.Jeg vet ikke lengre hvordan jeg skal håndtere alt.Jeg føler ikke som meg selv lengre,jeg har krysset grenser jeg aldrig trodde jeg ville krysse. Med alt dette ser jeg ingen vei opp eller ut. Jeg føler meg helt fortapt.