For min del så startet veien ut av et langvarig liv preget av angst og depresjon med en tur til fastlegen på det punktet jeg var på mitt mest apatiske og til størst fare for meg selv.
Ønsket og viljen til å hjelpe meg selv startet ikke der og da, men av alt jeg har vært gjennom for å komme til der jeg er i dag med økt livskvalitet - så var det det steget som startet alt.
Om jeg kun kan velge én ting som jeg alltid har gjort “riktig”, så er det å følge opp hver eneste avtale jeg har hatt - uansett hvor dårlig jeg har vært.
Det eneste valget jeg bevisst tok var at jeg ikke skulle kaste bort andre sin tid på ikke å møte opp, de var jo der for å hjelpe meg - og det tok jeg aldri for gitt. Dette gjaldt legetimer, terapitimer og annen oppfølging relatert til min behandling.
Det å være åpen for å ta i mot hjelp, fra både andre og seg selv, kan kreve en del jobb bare det. Så det tok tid før det sank inn hos meg, men jeg møtte stadig opp.
Over tid lærte jeg mer og mer om hvor alle de vonde følelsene og apatien som hadde styrt mye av livet mitt kom fra, og hvor store energityver de kan være. Det er slitsomt å bære på masse tung bagasje i konstant oppoverbakke, det er ikke rart mange av oss er utslitt. For meg var det første gjennombruddet å lære hva den vekten jeg bar på faktisk var. Og at jeg faktisk kunne kvitte meg med den via terapi og tillærte verktøy.
Med det følgte inspirasjon, motivasjon og vilje til å ønske å gjøre ting bedre for meg selv. Og jeg har siden jobbet for å oppnå nettopp det. Det går sakte, men det går veldig bra - det kreves tålmodighet og omsorg, spesielt fra en selv.
Å bygge seg opp en forståelse av ens egen identitet, hva som gjør at en føler som en gjør, hvor det kommer fra - og forståelse for at det ikke nødvendigvs er en dom å måtte føle seg slik har for meg snudd ting på hodet.
Når en så har kommet til et punkt der det å gjøre gode ting for seg selv ikke er like vanskelig lenger, begynner gode rutiner å snike seg inn mer automatisk. Søvn, diett og fokus på egen velvære vil jeg si er prioriteringene, og i den rekkefølgen som for meg har falt på plass den siste tiden. Og det gjør jobben med å hjelpe meg selv så mye lettere.
Gode rutiner er et utrolig kraftig og effektivt hjelpemiddel på dette punktet. Jeg har mer kapasitet til å fokusere på videre vekst og mer overskudd til andre. Og for meg startet det med den første timen hos fastlegen der jeg var så åpen og sårbar som jeg var i stand til på det punktet, samt valget om ikke å ta andre sin hjelp og tid for gitt.
Når jeg leser gjennom det jeg har skrevet merker jeg at jeg er usikker om det er den type svar du søker, men jeg velger å dele likevel i tilfelle du kan finne noe i det av nytte til deg.
Jeg vil ønske deg masse lykke til!