Hvordan klarte du å forsøke å komme ut av den sirkelen? :)
Skjønner du strever veldig med dette, skikkelig vondt å tenke på :(. Unner deg ikke det. Fordi jeg vet alt om hvordan dette er. Men jeg har hatt dette lenge, svært lenge. Jeg er jo en mann på 43 år. Kanskje slitt med dette i 20+ år ish, det er ikke morro, fordi jeg har vært til psykologer, til utredninger, til whatever som er der ute. Men bli helt frisk skulle jeg visst ikke bli, men fikk beskjed om at jeg måtte lære å leve med det, det var det jeg fikk høre. Joda sikkert greit det, forsøkt å leve med det jeg for leve må en jo. Det jeg heller lurer på er om det er traume forårsaket. Jeg vet ikke mye om ditt liv, hva du har gått igjennom eller hva du vil dele? Når det kommer til å forsøke å bryte ut av sirkelen, så er det på godt å vondt men vinne 100% det går ikke for meg, i alle fall. Fordi angsten, eller ekstraslagene de blir ikke mildere, de bare er, når de kommer og står på har det ikke noe å si om jeg har hatt det tusen ganger de føles det samme skremmer det samme og ødelegger dagen for meg når de står på, det er som en evig spinn som går og slutter. Så møter du leger og hva som helst av helsepersonell der ute som skal trygge deg, men aldri har hatt det fysisk på kroppen selv, men de vet det ikke er farlig. Jeg håper selvfølgelig av hele mitt hjerte du slipper å leve slik som meg, det er ikke godt å være redd. Jeg har det ikke 100% heletiden, dette kommer å går perioder, kan være mnd eller dager en vet aldri når det smeller til.
Tusen takk for ærlig svar , det har hjulpet meg mye :) jeg har en rotete fortid . Men min angst brøt først ut etter fødsel av barn nummer to . Aldri sliter med det før … jobbet 100% og var aktiv som alle andre , men brått smalt det … når jeg da kom til legevakta hadde jeg infeksjon i kroppen, lite amt og væske og skulle ha mensen , så legen mente det var årsaken … men jeg aner ikke :/ er mye psykisk på mor sin side , og hun har vært inn og ut av psykiatrien siden jeg var 11 år … så kan være det å? Bodd i fosterhjem med strenge foreldre og mye krangling , så kan være det å … jeg klarte jo å lære meg å deale med denne angsten etter de 3 åra … så startet hjertet … merket ikke noe til det før det … så nå har angsten låst seg på det , er et år alt nå i mars … blir jo sprø av det … klarte jobbe med mer ut av det i 3 dager nå, fikk faktisk jobbet litt å i jobben igjen … så bom … så på tv i ro og fred og hjertet slår seg helt vrang i to runder med lite mellomrom … og da følte jeg at de to stegene jeg hadde kalt rågode ble fem tilbake
Jeg hører deg, jeg er selv gift, 2 biologiske barn. For meg høres det ut som du har strevd en god del. Alle mennesker reagerer forskjellig på hva de er utsatt for, noen ganger kommer smellen senere i livet. Infeksjon i kroppen ja, det høres ikke greit ut, må ha vært en påkjenning. Fosterhjem ja, det kan jo ha satt sine spor med strenge fosterforeldre, leve under en svevende hånd da eller? Så angsten klarte du håndtere en stund, men så kom hjertet på toppen (kanskje er det en kombinasjon)? Angst hos meg ble en kombi av angst og ekstraslagene, veldig “spennende” kombinasjon for meg skal jeg si deg. Du har angst for hjertet, hva er du redd skal skje? jeg får katastrofetanker de verste tankene utfallene. Ang din mor, selvfølgelig kan en arve ting. Hvordan føler du deg nå?
Jeg hadde en hard oppvekst, feiltolket og bare en masse grusomheter faktisk. Mine foreldre var alokoholikere, så jeg vokste opp i et utrygt hjem, på barnehage skole og ungdomskole regjerte Adhd og tourette da i form av lyder ikke disse bevegelsene, det endte med at jeg ble sperret inne på et mørkt lite rom i timesvis hver dag (for ikke å forstyrre), tidvis ble jeg glemt der, ellers så snubblet jeg gjennom livet, aldri rus eller alkohol på meg, men arr etter en dum oppvekst, mange flere ting dessverre som bidro til usikkerhet i livet, dødsfall av venn, far få hjerteproblemer foran meg, bestefar hjertestop foran meg (alt skjedde da jeg var rundt 10 år). Så fikk det vel inn med teskje hvor skjørt dette livet er. Likevel sitter jeg her da mange år senere, fikk ikke diagnosene mine før midten av 30 årene.
Kan jeg bare spørre , du sier diagnosene i 30 årene… leit å høre det med hjertesakene som skjedde rett foran deg , er en stor trigger :/ men du har ikke fått påvist hjertefeil ? Bare så jeg henger med rett her v :)
Nei jeg har ikke hjertefeil, jeg er skikkelig utredet, er ikke noe galt. Men Ja :)
Oppveksten min gikk mye ut på å alltid ha det bra … at om noe var galt eller man var nedfor , så skulle man bare ignorere det . Veldig opptatt av hvordan ting så ut for alle rund… men bak lukkede dører var det bare sinne og krangling og feil . Mamma har jeg ikke snakket med siden ho ble innlagt , ho forlot meg der . Jeg er selv nå 28 år … og er to barns mamma . Og denne helseangsten tar jo hele hverdagen min , av alle ting . Men er liksom denne frykten å takle , som jeg synger er vanskeligst… og sitter så klart med mange spørsmål hvordan alt endte slik XD
Godt å hlre :) hjelper å høre andre som har det slik og allikevel er frisk :)
Skjønner høres ut som du hadde det tøft nokk i oppveksten. Du bærer med deg mye, har du vært hos psykolog å snakket noe? Helseangst er altoppslukende, men ikke alle skjønner hvor ekstremt mye det tar av livet til folk, folk som ikke har hatt det vil egentlig ikke skjønne før de sitter med det selv. Har du noen aktiviteter du liker å gjøre da? Noe som tar deg av tankene? Foruten ungene o.l. Nja hvordan det endte slik, kanskje får vi aldri det svaret, men du er ikke alene der ute i alle fall, det er flere av oss som sliter med denne dumme angsten.
Ja jeg liker jo egentlig gå gå turer og å ta det med ro … men det igjen gir altfor mye tenke tid :) hva pleier du avlede med ?
Går selv lange turer elsker det, ellers arkeologi, gamer en del :P på pc og konsoller, ellers helsestudio :). Avledning kan være litt knotete men gaming hjelper av og til få tankene bort.
Syntes du hjertebanken er mindre til stede når fokuset er vekk fra det ? Og at det kan komme sterkt tilbake når man tenker at det går bedre på en måte ? :) må bare spørre jeg :D spiller en del på telefonen :)
Det er 50/50 føler jeg når jeg spiller, om hjertebanken er i gang er det vanskelig å ha fokus. Når det først står på er det vanskelig å hale bort det fokuset altså uanset hvilken situasjon jeg sitter i. Usikker på hvordan det funker, for meg kan hjertebank komme uavhengig av om jeg er sur eller glad, eller lei osv, det har ikke noe å si. Men en må jo forsøke å leve. Mobil spill er jo artig, spiller der også særlig når jeg skal legge meg. Jeg liker best når jeg ikke har den hjertebanken, sitter å lader opp til helsestudio i morgen, men vet jeg må, selvfølgelig redd jeg skal få det dritet når jeg er der men jeg står i det.
Skurret som meg ja … når man ikke vil ha det osv … helt forferdelig … veldig bra og modig du bare kommer deg igjennom det :) og at du har hatt det i så mange år da , skulle vært noe lettere løsning på dette XD
Ja når en ikke ønsker å ha det, er jo ikke greit skulle vært mulig å bli kvitt det. Tenkte jeg måtte sende en liten tekst, hvordan går det med deg i dag da? Selv kom jeg gjennom treningen men det som er kipt er den angsten jeg har for trening og at jeg får ekstraslag der også 😅. Men jeg prøver å stå i det, som legen sa, du har flaks du som overlever hver gang 🤣
Haha! Hadde freaket ut hadde han sagt slik til meg XD uff …. Jo det går … men merker jeg er på vakt hele tiden … en del av hjernen min bare venter på endte skikkelige gang … så blir i litt låst til sofaen og blir redd for å gjøre ting :) sier legen slik på tull?? Modig gjort 😅 ja du får det på trening å? Her kommer det i alle settinger … tror jo jeg skal dø hver gang
Joda litt humor i bildet fra legen sin side, men husker det ble så galt jeg kjøpte meg et sånn ekg belte for å se hjerteslagene, da fikk jeg frem ekstraslagene. En blir desperat om å skulle løse det. Men å løse det er ikke så lett, sette seg ned å vente på det skal sette igang hjelper ikke heller, da blir du enda mer var på hjertet, tro meg har også hatt det slik som du beskriver, turte nesten ikke gå eller bevege meg fordi jeg var redd for ekstraslagene. Ekstraslag er egentlig at hjertet blåser ut mer blod en vanlig, dvs det er i ekstraslaget et svakt hjerteslag, du visste kanskje det? Føler med deg ang følelsen av å skulle dø, jepp jeg løfter mye vekter vektløfting osv, men ja jeg blir ikke veldig høy i hatten når jeg får de ekstraslagene under tunge løft, samtidig forsøker jeg å presse meg til å komme gjennom, selv om det er svært krevende psykisk og fysisk.
Kan du få ekstraskag som går i serier etter hverandre å? Uten opphold på en måte ? Fikk det nå mens jeg tok snø av bilen fek … merker det da i halsen også , og når jeg svelger. Andre ganger kommer det sånne serier ut av det blå, og når jeg puster vanlig inn … hav har legen din å si om at du har det så mye å ? Man blir kanskje mer var når man hele tiden venter ? Skal man liksom bare ignorere dem ?? Hav med brystet ditt og pusten ? Kan du ha fornemmelser der og føle du ikke får dratt inn nok luft også ? Som er der mer konstant på en måte også utenom ekstra slagene
Opplevd haugevis av ganger. Du dør ikke av dette, skjønner du er redd. Ja uten opphold i timesvis har jeg hatt. Spiser, drikker, puster jada i alle disse situasjonene og jeg blir nesten irritert når det skjer også oppgitt lei, nedverdigende følelser. Men ja det føles fælt men er ikke farlig, men så er det følelsene da, å styre de er ikke så lett alltid, stresser du mye? En blir var på dette og så er det ikke noe hokus pokus på hvordan det er for hver enkelt av oss, vi er forskjellige mennesker og hvordan vi møter dette på. I teorien skal en ignorere dette noe jeg aldri har fått til dessverre. Håper alt er ok med deg.
Tusen takk for ærlig svar :) ja blir jo helt sprø av dette ! Hvordan kom du deg videre når du å var redd for å gjøre ting pga hjertet? Denne pusten er jo helt ekstrem … og når hjertebanken kommer i tillegg … så er det gjort … stresser mye, alltid gjort dessverre… merker kroppen alltid er urolig og analyserer selv når jeg «slapper» av?