Vondt i hele kroppen

Hei, ung kvinne på 23 år.

Jeg sliter veldig med å ha vondt/smerter i kroppen hver eneste dag. Alle symptomer som jeg kommer på: vondt i bryst, ribbein, magen, armene, beina og overalt i hodet.
Sliter å mye med svimmelhet, hodepine/tinningene, press i hodet, støt i øyet/ørene. Har også nå fått klikkelyd i skjeven pga biting/skjelving.

Helt sikkert er det ikke noe galt, men er så redd. Jeg ser at det er mange som sliter med det samme og kan føle meg litt «tryggere» men samtidig for hver dag som går så kommer det alltid «nye» symptomer som skremmer meg.

Da jeg var til lege tidligere så ble jeg fortalt at jeg var stresset/ hadde angstanfall uten at de tok noe sjekk av bl.a. Blodprøve/blodtrykk, dette gjør meg hvertfall redd.
Hadde også tidligere «kvinnesmerter» i flere år som de ikke fant ut av før i år, og måtte deretter operere for det ganske fort. Så jeg følte meg ganske sviktet av helsevesenet, og kanskje derfor disse symptomene og redselen dukket opp i senere tid.

Alt dette har nå utviklet seg til en depresjon, der jeg ikke føler meg «hjemme» noen steder lengre, jeg føler meg så rar i hodet og føler ting ikke er en «virkelighet», har også en rar følelse noen ganger at jeg ikke er i min egen kropp.

Da jeg var yngre gikk jeg og til det som kalles bup men måtte slutte da jeg fylte 18, fikk en tidligere lege til å henvise meg til voksenpsyk men fikk brev senere da de skrev at jeg var for «frisk» til å få hjelp.
Går på noe annet nå som ikke er så ulikt psyk men de mener selv jeg burde fått hjelp av noen som er mere profesjonelle da de ikke har ressurs nok til å hjelpe meg.

Jeg syntes alt er så ekkelt, til og med mine nærmeste trodde ikke på meg. Jeg føler meg så gal! Skal ha ny legetime snart igjen der vi skal prate videre om dette og jeg håper så mye at jeg vil bli tatt på alvor denne gangen. Dette har blitt så ille at det går veldig utover jobb og på hjemmefronten, skriker nesten hverdag at jeg kommer til å dø.
Får høre hverdag om å bite tennene sammen å bare skjerpe meg, jeg prøver så mye å gjøre noe annet, ta meg luft, gjøre noe som føles ut som nostalgi og trygt. Jeg driver å puster i en pose også, prøver masse pusteteknikker.

Jeg var også en av de som aldri trodde på de med angst, nå sitter jeg her selv og føler at jeg råtner innvendig.

Dette er kanskje rotete å lese men jeg måtte bare få det ut, vi er alle forskjellige men så like.

Det er trist å høre hvordan du har det. Jeg kan dessverre ikke si at min angst utarter seg på den måten. Men jeg har og i lengre tid prøvd å få hjelp fra DPS/Voksenpsykiatri, noe som for meg tok lang tid. Et av tiltakene mine har vært å gå til Psykisk helse i kommunen jeg bor i, men de kunne heller ikke hjelpe meg, og anbefalte meg å bli henvist til DPS, noe legen min hadde prøvd på flere ganger tidligere.

Men, jeg har nå endelig fått hjelp hos DPS, etter mange forsøk. Og sist nå så fikk jeg Psykisk helse til å skrive et brev til fastlegen min om at de ikke har ressurser til å hjelpe meg, og at de anbefaler legen min å henvise meg til DPS. Dette brevet ble lagt ved henvisningen min fra legen min til DPS. Noe som og kan være et tips til deg. Du sier du går til noe som ligner på en psykolog, men at de ikke har kapasitet/ressurser til å gi deg det du egentlig trenger. Jeg ville spurt om de kan skrive et brev hvor de anbefaler fastlegen din om å henvise deg til DPS, samt at fastlegen din legger dette brevet ved henvisningen til DPS.

Det er selvfølgelig ingen garanti for at dette vil hjelpe, men det viser at du prøver å få hjelp, men at de du har vært hos ikke har muligheten til å hjelpe deg, men at de heller vil at du skal kunne få hjelp hos de som er eksperter, altså DPS.

Et sånt brev vil og kanskje gjøre at du blir tatt mer på alvor av din egen lege også.

Takk for tips! Selvfølgelig er det vanskelig å få den hjelpen med engang når man trenger det og sånn er det dessverre… Men jeg skal ta det opp og høre om det er en mulighet😃.