Ser bare to innlegg her? Uansett, noen som har gode erfaringer eller metoder for å roe seg eller få tankene over på no annet når angsten kommer krypende?
Ofte Når jeg er alene kommer den svintunge følelsen og nermest smerten i brystet snikende. Det strømmer kun negative tanker, alt føles håpløst å jeg vil bare forsvinne. Gråtklumpen sitter i halsen. Hva faen gjør jeg? Jeg er så lei.
Hei! Synd å høre du føler deg så lei. Kjenner igjen den tunge følelsen som går nedover i brystet, det er ikke kjekt å ha det slik…
Det er ikke akkurat noe lett svar på spørsmålet ditt. Tror ulike metoder fungerer for ulike folk. Samtidig er det ikke noe man akkurat kan snu over natta når man først begynner å komme inn i sånne vanskelige tanke-mønstre.
For meg fungerer det nok best å bare gjøre noe annet, hva som helst annet enn å sitte stille med tankene. For eks. bake noe, da må du både bruke hendene og kroppen på selve bakinga, og bruke hjernecellene litt på å måle opp riktig mengder ingredienser osv. Og så smaker det godt etterpå. :)
Eller se en film, selv om det er vanskelig å konsentrere seg om den. Noen ganger kan hjernen glemme underveis at den egentlig var trist og så bare fortsetter man å se til filmen er ferdig.
Trening er også bra, både på kort og lang sikt. Gå tur eller sykle på treningssykkel for eksempel. Kan være dritkjipt å gå tur når man er sånn, men greier man bare ti minutter er det en seier.
Pusteøvelser med rolig ambient musikk er også noe som har hjulpet meg litt i perioder.
Men mest vil jeg vel si at du burde vurdere å snakke med en profesjonell om du ikke gjør det allerede. Kanskje du kan greie å snu det negative tankemønsteret på lang sikt, eller du kan få tips til andre metoder som passer deg mer spesifikt.
Enig med den andre kommentaren her, å bare gjøre et eller annet, å fokusere på noe, selv om man egentlig ikke klarer, kan hjelpe.
Pusteøvelser, sakte og rolig.
Tenke på noe man ser rundt seg, og lure på noe angående det, som hvordan blander man den fargen, hvordan lager man en genser, hvordan vokser trær, tenke på noe som får hjernen til å være aktiv med noe annet enn bekymringer.
Tenke noe helt sprøtt, som at den katten hadde vært fin med en grønn lue, det treet kunne blitt en stol, til jul ønsker jeg meg en romrakett, kanskje man til og med må smile litt av seg selv da.
Ønsker deg lykke til.
Det var gode ideer Elefant. Skal prøve det selv :)
Kjenner igjen det der… Jeg kunne besvime i slutten av tenårene av det faktisk når trykket ble som verst. Gikk inn på badet, kjente trykket i hodet og våknet opp på gulvet.
Som de andre skriver hjelper det å avlede fokuset til noe annet, om enn kortvarig. Til du får sammen med noen lært å mestre det litt. Beskjeder fra kropp og hode tilhører noe du må finne ut av på sikt, slik at du kan akseptere og bli ferdig med det, og avfeie det når hjernen på nytt prøver å slå alarm om noe som ikke hører hjemme her og nå. Imens kan du prøve å avlede det når du kjenner at det kommer. Lytt til dine verdier og prinsipper og bestem hva som skal være viktig og ikke, på sikt kan du bruke det som et verktøy. Det er ikke enkelt, ingenting med depresjon er det, men fullt mulig.
Når mørke kommer i dag, gjenkjenner jeg det, vurderer om det er viktig her og nå eller forteller meg noe nyttig, hvis ikke så slipper jeg det og gjør velger å gjøre noe annet viktigere, om det er å ta seg et glass med vann eller vaske klær eller etter en del trening, dytte alt ut av hodet ditt og ikke tenke eller være knyttet til noe som helst, gjerne med en følgende søvn - av og til er det behovet mitt og da aksepterer jeg at jeg ikke fungerer til andre ting og andre må evt. bare tåle det. Tid og ekte hvile hjelper på mye. Prøv å respekter deg selv og dine behov. Det er iblant vanskelig å høre dem gjennom støyen, så det kan ta litt øvelse… Hjernen liker å si høyt ifra om ting som ikke nødvendigvis er viktig der og da.
Noe som har hjulpet meg å innse muligheten til dette, er når jeg har kjørt bil. Det kommer noen bak som kjører litt aggressivt som gjør at jeg blir irritert, stresset, o.l. Men en dag kom jeg på noe jeg måtte huske på vei hjem, jeg begynte såvidt å tenke på det, og glemte helt bilen bak - dette overrasket meg og jeg tenkte veldig på det. Jeg har siden da kunne nærmest gjøre det samme på kommando, da det gikk opp for meg at man kan aktivt prioritere fokuset sitt på en ekte måte, hjernen (i alle fall min) klarer knapt mer enn 1 hovedfokus om gangen, selv om man kan skifte fort.
Til slutt vil jeg gjerne be om at du avleder med noe harmløst og gjerne prøver å rekke ut til noen via fastlege e.l. til du finner noen som vil høre på deg. Jeg har i fortiden skadet meg selv fysisk for å avlede mental smerte med fysisk før jeg fant noen selv. Noe som fungerte noenlunde der og da men selvfølgelig angrer på helt til den dag i dag pga arring jeg skulle vært forruten. Men skjønner derfor av erfaring at hvis man har det vondt nok, så kan man bli desperat nok også.
Gråt …
Hvis du føler for det
Få deg selv til å gråte
Så vil du automatisk føle deg bedre etterpå
Jeg får også så jævlig vondt i brystet når jeg får angst. Så begynner man overtenke også blir smerten enda verre og jeg blir redd for å få hjerteinfarkt og dødsangstne kommer. Er så lei av å føle på den frykten for å dø. Vet at det mest sansynlig bare er i hodet og muskel kramper, men må smertene absolutt komme på venstre siden i brystet? Hva med låret for eks ? Er vell noe psykologisk.
Hadde nettopp et panikkanfall og klarte ikke håndtere det uten tabletter. Noe jeg hater å ta!!! Er så nederlag, men hva fan gjør man? Har ringt akutten før, men det er så pinlig når de sier det er bare angst…
Folk sier man skal trene regelemssig og det gjør jeg, mere enn mannen i gata. Problemet er bare når jeg trener bryst så får jeg så inni helvette kramer dagen derpå og det setter igang et panikkanfall. Får aldri slike smerter andre muskler jeg trener. Skal jeg droppe trene bryst?
Beklager om jeg hijacket posten din, men fan heller, e så lei… Jævla puslespill hele livet
Da jeg kom inn til DPS via fastlege, var jeg i 3 grupper i et år. En av de var fysisk aktivitet og trening i studio. Var 2 dyktige fagfolk der som lærte meg mye, selv om jeg allerede hadde trent siden 20 årene og hatt 2 personlige trenere.
Noe lignende kunne kanskje vært noe for deg. Starte med fastlege og håpe du kommer deg inn et sted hvor du kan kombinere psykologisk oppfølging sammen med trening som tar de 2 tingene i kontekst og tilpasser de, finner ut av hva som er hva. Hørtes i alle fall ut som en god match.
Ser du har fått mange fine svar her, og hiver meg med på det flere skriver om at ulike metoder fungerer for ulike folk. Har du funnet noe tidligere som fungerer?
Jeg tenker en ting er å jobbe forebyggende, feks sørge for nok søvn, gode måltider, tre ing, meditasjon, gode relasjoner osv, noe annet er hva en kan gjøre når angsten blir sterkere og føles som en tsunami som skyller over deg. For min del hjelper ulike groundingøvelser. Det kan være alt fra mantra jeg sier inni meg, fokusere på noe jeg ser rundt meg, rytmisk klemme meg selv mens jeg fokuserer på pust med mer. Om du ikke kjenner til groundingøvelser vil jeg anbefale deg å lese deg opp på det. ☺️
Ellers håper jeg du har noen å snakke med om disse tingene, så du ikke står så alene i det.
Hei.
Jeg kjenner meg så absolutt igjen. For min egen del kommer dette stormende når jeg er alene, og spesielt da når jeg prøver å ta en “pause” og slappe av. Jeg har funnet ut at det henger veldig sammen med ensomheten. Det kommer når jeg gjør ingenting og det er stille. Min metode, som virker ofte i alle fall, er å sørge for at det er stemmer i rommet. Dette får jeg til med å ha på podcast eller en eller annen snakke-radio. P2 er stort sett fryktelig kjedelig, men jeg trenger egentlig ikke å følge med, bare høre noen som prater.
Kanskje verdt et forsøk for deg også?