Med høsten i full anmarsj har jeg i år som i fjor atter fått besøk av styggen på ryggen. Trodde jeg klarte å si farvel for godt men neida.
Nå er det ingen av triksa som funker, var en vis mann som lærte meg at man aldri blir kvitt angsten da den er naturlig - men at man skal lære seg å leve med den. Lettere sagt enn gjort til tider. Hva er ditt triks for å mestre angsten?
Faste rutiner og prøve å ikke la den hindre meg i gjøre ting, men samtidig godta det og være god mot meg selv hvis det er noe jeg ikke greier.
Det å ha øvd på tilstedeværelse her og nå, metoder for å roe ned nervesystemet og å skifte fokus. Det kan da være nyttige ting å øve på før en ny angstperiode, for det er enklere å øve på metodene når man er rolig og ikke midt i angsten, og når man har fått øvd nok på dem, så vil man automatisk kunne benytte seg av dem når man det trenger det igjen, men det kan finne mye som kan roe en ned for det.
Noe jeg har funnet ut fungerer veldig godt, er å prøve å behandle angsten som en litt sånn som noen som maser om oppmerksomhet, men som man ikke trenger å gi oppmerksomhet til. At det går an å anerkjenne at den er der, men at hvis man greier å gjøre vanlige, trygge ting, så roer man seg ned. For da forteller man nervesystemet at det ikke er noe farlig og at det ikke er noe å stresse for, og da slås alarmberedskapen i kroppen seg av. Men hvis man derimot lar seg jage og styre av angsten, så forteller man seg selv bare at det er farlig og da blir man bare mer oppjaget og enda mer på vakt. Dette er iallfall mine erfaringer, og det traumebøker skriver.
Man kan jo bare tenke på hvordan det er hvis man har angst og noen andre bare blir stressa av det og redd av det, da blir man bare enda mer redd og stressa. Mens hvis den andre måter en med ro, forståelse og vennlighet, så blir en selv roligere. Jeg tror mye på at hvis man greier å møte seg selv slik man trenger å bli møtt av andre, så kommer en langt. Det kan da være vanskelig i begynnelsen, og da kan det være veldig bra og viktig å ha folk som har den effekten på en og som møter en og angsten ens på den måten.
Det å bruke sansene - å gi seg selv gode sanseopplevelser er roende. Og de trenger ikke en gang å være så gode, bare de er ok og ikke farlige, så er de gode for å roe ned. Alt som man kan kjenne, se, smake, lukte på som ikke er farlige, bekrefter at det finnes gode, trygge ting, og det hjelper en til å roe ned. Dessuten er det godt å bruke sansene. For hunder så hjelper det visst å snuse for å roe seg ned, og det er litt sånn det samme for mennesker når vi får brukt sansene våre på en god måte.
Jeg leste en artikkel om selvmedfølelse og høsten, og at det er viktig å være god mot seg selv, gjøre gode ting for en selv og ta vare på en selv på høsten, særlig hvis man syns det er en tung tid.
Veldig bra :) Deler dine tanker og mestringsmetoder. Spesielt dette med å lage plan. Når jeg har det bra, lager jeg planer for hvordan jeg vil være i situasjoner hvor jeg vet det kan bli bad. Det gir meg mye ro over flere og flere situasjoner
Så bra :) Det høres ut som en veldig bra strategi. Jeg tror at uansett om man lager konkrete planer eller om man øver seg på det å håndtere mer og mer vanskeligere situasjoner på en bedre måte, så gir det en mer og mer trygghet og ro. Og at det er dette som er det viktigste. Jeg føler meg selv veldig godt når jeg har greid å finne mye bedre måter å håndtere en situasjon på, enn tidligere. Det gir en god følelse av mestring. Å bare unngå slike situasjoner, gjør jo ikke det.
For meg merker jeg at det er veldig viktig å ha folk nå som hjelper og støtter meg i det å finne bedre løsninger på hvordan jeg skal håndtere ting. Det gjør at jeg kan gjøre ting på en annen måte nå, fordi de gir meg på en måte muligheten til det. Det betyr iallfall veldig mye for meg.
Liker det du sier med folk rundt. Du har funnet din bensin :) Noe jeg har hatt veldig god erfaring med, er å se etter andre som er alene. Slå av en prat med dem, min erfaring er at de ofte har samme tankene. Og alle synes slikt er ubehagelig, det bare oppleves på forskjelliger nivåer.
Jeg heier uansett på deg, DU lar det gode vinne :) Å om ikke en dag, ingenting er mer lærerikt som et tap. Spesielt om man tar meg seg detaljen rundt tapet og fokuserer litt på det neste gang. De sier vell at 10.000 timer gjør det god, det er mange settings det :)
Høre på kroppen din, gjør deg trygg i kroppen din, så nailer du dette :)
Ja, jeg er helt enig i at det er mange som nok går og tenker det samme, og at det bare er fint å være den som tar det første steget. Det er jo veldig dumt når folk tenker slikt på hver sin side, og ingen gjør noe, og at man da liksom tenker at da stemmer det at den andre ikke vil ha noe med en å gjøre, mens det kanskje egentlig er slik at den er like usikker og redd selv.
Det er oftest ikke så farlig som man tror.
Men det finnes jo de folkene som vil skade en og gjøre en vondt, og det å lære seg å kjenne det igjen, er veldig nyttig, og når man blir trygg på å kjenne på sine egne følelser. For min del hjelper det godt med god støtte av folk som vil meg godt, for da kan de også hjelpe meg i forhold til andre folk. Det er og gjerne ikke slik at folk gjør man vondt med vilje, de kan treffe på et sårt punkt inni en uten å vite om det, og trigge noe fra tidligere, eller slik det var for meg, at jeg ikke hadde noe verktøy til å håndtere konflikter eller visste hva jeg skulle gjøre hvis jeg ikke kunne gjøre slik andre ønsket av meg. Det får jeg god hjelp med nå, til å finne løsninger på, og jeg merker at det er veldig nyttig for meg, og at det gjør meg tryggere og får meg til å føle at jeg står sterkere.
Takk for gode ord :)
Hmm. Det er forskjell på vår naturlige angst og en angstlidelse. Det var litt vanskelig spm syntes jeg, siden det er så mange ulike angstlidelser, samt er vi så forskjellige… Jeg vet ikke hvilken angst du sliter med, så jeg kan nok ikke gi et veldig bra svar… Men jeg personlig har ptsd og angst. Jeg har også som barn hatt ulike fobiangster… Men fobiangst, som blodskrekk og lignende, har jeg lært å mestre ved eksponering.
Angst i forhold til ptsd-en… vel, det synes jeg er vanskelig, jeg prøver fortsatt å mestre det. Det har blitt bedre ved å lære seg selv å kjenne. Jeg går til en flink psykolog, han har vært litt bestemt, og lært meg å bevisstgjøre meg selv på angsten, lære om den, og hvordan han kan hjelpe meg å bearbeide. Min angst handler i utgangspunktet om å bearbeide barndomstraumer. Ptsd-en og angsten min går hånd i hånd, fordi min amygdala, som styrer vår angst, er hyperaktiv.
Jeg tenker at det viktigste her er å bli kjent med angsten din. Angsten har vi vel i utgangspunktet for beskyttelse. Men angsten, eller amygdala, aktiverer også vårt autonome nervesystem. Det er fordi vi skal kunne flykte, fryse eller løpe. Men det vil jo bli en plage, smertefullt, forferdelig slitsomt når vi ikke egentlig er i livsfare. Så om vi kan lære vår amygdala å bli bedre på å beregne farer, så vil vi forhåpentligvis mestre angstlidelsen 😊 God hjelp fra psykolog, fastlegen, deg selv, osv, er godt å ha!❤️
Jeg slet med sterk angst for et år siden og lærte tre ting av perioden som jeg har tatt med meg videre:
Angst kommer ofte lettere som følge av Hungry, Angry, Lonely, Tired (HALT). Kan være det hjelper med å spise litt, hvilke litt, kjenne på følelsene dine, eller oppsøke noen å omgå/snakke med.
En følelse varer oftest fra 10 til 30 minutter. Dersom du merker angsten krype innpå deg, ta deg en pause og se om HALT kan hjelpe deg gjennom minikrisen.
Jeg brukte Tankevirus-appen som hjelp til å reflektere over det jeg har opplevd; for å verifisere om det jeg hadde opplevd var grunn til å være redd/kjenne på frykt/angst.