Dempe angst

Angst
1

Hei, jeg har slitt med angst over mange år og dette preger livet mitt. Håper noen kan dele tips og råd for hvordan klare å stoppe/dempe angst/bekymringer når det står på som verst😊

Har en opplevelse av å ikke leve livet til det fulle da jeg begrenser meg selv i stor grad. Gjør ikke aktiviteter jeg egentlig synes er interessante, isolerer meg og har et begrenset nettverk.
I jobbsammenheng føler jeg meg usikker og dum. Er redd for å ta ordet, ta beslutninger og føler meg ikke som endel av fellesskapet. Venter liksom bare på en stor avsløring av hvor dum og ubrukelig jeg er.

Har endel vonde opplevelser i barn - og ungdomsalderen og liten støtte og tilstedeværelse fra foreldre som jeg tror utløste angsten.

Er veldig sliten og bruker sobril og sovemedisin for å fungere i hverdagen. Er forsiktig og forsøker å begrense bruken ved å ikke ta i helger/ferier og tar kun mengden sobril som trengs for virkning. Likevel har jeg måtte øke dosen og styrken.

I tillegg bruker jeg tid og penger på mange forskjellige selvhjelpsprogrammer ol. uten at jeg synes det bedrer seg nevneverdig.

Er det noen som kan dele noen tips/erfaringer som har hjulpet? På forhånd takk😊

2

Hva slags selvhjelpsprogrammer har du prøvd?

For meg hjelper det med selvmedfølelse og mindfulness - det å lære å fokusere på ting som er gode for meg, men også hvordan jeg skal greie å stå i mine egne følelser uten at det blir for overveldende eller hindrer meg i å gjøre ting. Men også lære å flytte fokuset på andre ting.

3

Også har det hjulpet meg veldig mye å lære om angst og om traumer, for å greie å forstå meg selv og hva som skjer når jeg får angst og hvorfor jeg får angst. Og det har gjort meg mindre redd. Det hjelper meg også at noen ser og forstår hvordan jeg føler meg. Det å være med folk som gir meg en god følelser eller som kan gi meg god nærhet, hjelper veldig godt. Eller å snakke/chatte med en person som gir meg en god følelse, som ei god venninne. Gjerne om andre ting, og ikke det at man er redd, for det får fokuset vekk fra følelsen heller at man graver seg ned i den.

4

har forsøkt litt forskjellige programmer, Angstringen tror jeg et program het. Holder på med kurs inå mestring av følelser. Har også forsøkt metakognitiv terapi opplegg som er laget for egenbehandling. Opplever jeg lærer mye og har mye mer kunnskap nå, det er postitivt :) Og det hjelper på angsten min så lenge jeg tror på det. Det har en tendens til å starte bra hvor jeg får noen gode opplevelser/oppdagelser men så går tiden litt og jeg mister litt troen på at det vil hjelpe. Kan være noe av grunnen til at det ikke fungerer også for jeg stopper etter kort tid.
Det finnes ikke noen kvikk fiks, men tror det hadde gjort min situasjon litt bedre om jeg klarte ta ned angstnivået litt når det står på som verst :)

5

Takk for gode tips :) Jeg skal forsøke å holde fokuset og ikke la angsten overvelde helt

6

Jeg vet ikke om det var helt det jeg mente, for det er ikke lett å ha fokus hvis man har angst, men det er noe å øve på, å flytte fokuset. Bare ikke vær for streng mot deg selv hvis du ikke får det til.

Generelt sett så gjelder det å roe nervesystemet, og det kan være ulike ting som hjelper ulike folk. Det finnes ting man kan øve på, men som en trenger å øve på når man ikke er midt inni angsten.

Noe annet en kan gjøre, er å si til en selv “nå har jeg angst” hvis man merker at man har det, og f.eks. “det er kjipt, men slik er det akkurat nå”, heller enn å skulle kjempe imot følelsen eller begynne å tenke dårlig om en selv fordi en føler det slik.

Jeg håper du finner ting som er gode for deg når du føler deg slik, men også som vil hjelpe deg til å ha mindre angst på sikt. En venn av meg sa at det hjalp han å greie å gjøre ting selv om han hadde angst, når det ikke hindret han i å gjøre gode ting for han selv. Og at han heller fokuserte på å gjøre noe godt for seg selv, enn å prøve å få kjempe for å få bort følelsen. Jeg har fått vite fra et selvhjelpsprogram at angsten bare blir forsterket om man prøver å kjempe i mot den. Det er da lettere sagt enn gjort, for det er vondt å gå og ha angst, og man vil jo egentlig bare få den til å gå bort.

Finn gode ting for deg selv, det er kanskje mitt hovedtips.

7

Leste bare det siste svaret ditt først - veldig bra at du får hjelp og at ting har hjulpet litt. Og som du sier, det er ingen kvikkfiks, det er noe som må læres og øves på over tid, men det høres ut som du er på god vei. Og fyll på med gode ting, så tror jeg det skal gjøre det lettere. Man trenger også å føle at det er ting som er bra, særlig fordi det er krevende å holde på med slik jobbing.

Masse lykke til!

8

Jeg sliter med angst etter å ha trappet ned på Truxal som jeg har brukt i over 40 år. Vil det gå over? Litt slitsomt, men jeg vil slutte med disse pillene. Gir vektøkning.

9

Hei.

Jeg har ingen erfaring Truxal eller noe annet, men jeg har tro på at man kan dempe angsten. Jeg har stor tro på det at det hjelper å roe ned nervesystemet, og at det vil hjelpe deg å finne måter å gjøre det på. Nå er du sikkert nervøs for hvordan det er når du ikke skal bruke Truxal?

Jeg vet ikke hva du har tatt det for eller hva det har hjulpet deg mot. Hvis du fikk det for 40 år siden, så tenker jeg at det nå burde være gode alternativer til det å ta Truxal. Har du snakket med legen din eller noen andre om det?

Fortell oss gjerne mer om det, så kanskje du kan få flere råd her inne :)

10

Hei. Jeg har slitt med alvorlige søvnproblemer så jeg fikk det for det på 70-tallet, samtidig drakk jeg mye og fikk mye “nerver”, så har jeg gått på det siden. Men jeg måtte ha mer sovemedisin, så det ble Zopiclone som jeg også vil slutte med. Men først må jeg greie å slutte med Truxal. Jeg tar også antideppresiva, da jeg sliter med depresjoner. En ødelagt barndom og et nesten ødelagt liv. Jeg har slitt med veldig mye og det sitter i ennå over 40 år etterpå. Ønsker bare å få noen gode år på slutten.

11

Det er trist å høre, og det virker som om det stort sett har gått i medisiner, den behandlingen du har fått? Selv har jeg bevisst ville unngå medisiner, selv om jeg også har slitt i mange år og kanskje ville hatt nytte av dem, men slik jeg ser på dem, så virker de mer som noe som forskyver problemene heller enn å løse dem.

Mye har skjedd på 20 år siden jeg begynte å prøve å få hjelp. Nå er det mer og mer bevissthet rundt traumer og hva en ødelagt barndom kan gjøre/gjør med en, og hva en kan gjøre med det. For min del hjalp det meg mye da jeg begynte å lære om traumer, stabilisering og det å roe ned nervesystemet. Det hjalp meg også til å skjønne meg selv bedre.

Jeg har brukt manualer/bøker fra modum bad som har hjulpet meg mye.

  • Mindfulness og medfølelse - en vei til vekst etter traumer av Salvesen og Wästlund
  • Tilbake til nåtid
  • Traumerelatert dissosiasjon av Boon, Steele og van der Hart

Den første er mer generelt for dem som lider av PTSD, sånn andre traumer enn barndomstraumer, men den har mange gode øvelser i forhold til å roe ned nervesystemet, og til hjelp for å greie å føle mer på gode ting. Det var også veldig gode forklaringer i den i forhold til hva som skjer med en når man opplever traumer og hvorfor man kan syns øvelsene er vanskelige. Også om hvordan man kan gå frem for å ikke bli overveldet av følelser.

Andre boka er om barndomstraumer, men jeg hadde ikke så nytte av den. Den er ikke like detaljert. Den siste liker jeg best, for den tar for seg alle områdene i livet - også mat og søvn, og hva man kan gjøre for å få det bedre og et mer stabilt liv. Selv om den er rettet mot folk med dissosiasjon, og hvis man har opplevd det, så anbefaler de egentlig ikke å jobbe med denne boka alene, men jeg liker veldig godt alle hverdagslige tipsene.

Og det som har hjulpet meg sist, er å ha begynt hos en behandler som legger vekt på emosjoner heller enn det å skulle forandre tankene (altså emosjonsbasertterapi heller en kognitivterapi). Grunnen til at jeg får så mye mer utbytte av den, er at det er ikke slik at jeg kan forandre tankene til å bli slik at det som har vært før, er bra. Og at jeg kjenner hvor godt det er for meg med noen som virkelig prøver å sette seg inn i og forstå hvordan jeg har hatt det og hva jeg føler. Det er det jeg føler hjelper meg med å få ut følelsene mine og gjøre livet mitt lettere. Bare å bli forstått og bli møtt med medfølelse, har så mye å si. Men også at det ikke er en som sier at jeg må gjøre sånn eller sånn, selv om jeg også får tips av psykologen og hjelp til å skjønne folk rundt meg, så føler jeg at det viktigste er hvordan jeg føler meg og at psykologen prøver å hjelpe meg til å gå derifra med en god følelse, betyr veldig mye.

12

Jeg har gått i terapi mer eller mindre i over 30 år, har ikke hjulpet så mye. Har flere selvmordsforsøk bak meg. Er ikke så flink på å gå inn i problemer med bøker. Det som er vanskelig å bli kvitt de negative tankene og finne lyspunkter i livet. Jeg har jo to voksne barn som er til god støtte. Ellers er trening og lange turer noe som hjelper meg. Og jeg har vært avholds i 20 år, det er da noe. Men angsten lurer rundt hvert hjørne. Her tenker jeg at nedtrappingen av Truxal spiller inn. :)

13

Hei! ☺️ Jeg har selv Generalisert Angst/Depresjon (GAD) jeg veit det viktigste for min del med tanke på at min angst etc er veldig situasjon påvirket så vill jeg si ukentlig mosjon, være sosial med venner/familie

Kort: Gjør ting du er glad i! 🙂 det er veldig viktig for oss som har angst og depresjon

Ikke minst få inn normal søvn vær natt og spise sunt 🙂 Jeg selv merker det at viss jeg får alt for lite søvn så forsterkes diagnosen VELDIG!

Vedrørende Angst/sosial angst så vill jeg si at du må face frykten din i gjevene mellom rom :) finn en balanse for deg selv hvor det ikke blir for mye eller for lite. (Super Viktig)

Jo mere du trener på det jo bedre vill det bli i tiden fremover.

Håper dette hjalp deg litt værtfall ☺️

Mvh Christer

14

Hei.

Jeg støtter dine råd 100 % :) Korte og lettfattelige råd :)

15

Jeg sliter voldsomt med angst nå. Og har nå fått Zyprexa til å takle dette.Noen som har erfaring med denne? Håper at den fungerer, den skal hjelpe mot søvnproblemer også. Ser at dette kan gi vektøkning, det er det siste jeg trenger nå.