Hei.
Jeg har stadig selvmordstanker og vonde følelser. Jeg kjenner at jeg trekker mer og mer for meg selv. Og føler jeg er en dårlig mamma, kjæreste og venn. Redd for at jeg må
bytte fastlege. Og jeg står på noen B preparater og er redd jeg mister føreretten. Det er medisiner jeg har bruk for pga sterke smerter, søvn og nedstemthet. Livredd for at neste lege vil nekte meg dette. Uff syns ting er vanskelig…. Men det som jeg er ganske god på er å trene jevnlig og gå turer ( holder meg litt i sjakk )
Kjære deg ❤️ Det er ikke rart det blir overveldende, når man drukner i ulike roller og ansvar.
Prøv å ta én ting og en dag om gangen. Bryt ned oppgavene i mindre gjøremål.
Viktig at man er raus med seg selv i tøffe tider. Selvmordstanker er ikke uvanlig. De kan kjennes ut som en utvei og en trøst.
Da er det viktig å gjøre som du gjør her. Sette ord ned via penn eller tastatur.
Dét er sterkt og modig ❤️❤️❤️
Klem fra Muffe.
Ikke ukjent med stadig selvmordstanker og vonde følelser.
Tunnelsynet i slike situasjoner er enormt. Jeg hører og leser så mye rasjonelt men tunnelsynet er så sterkt.
Jeg tror du ligger bedre ann enn mange. Ordene du bruker viser tegn på et menneske som bryr seg. Det er jo enormt positivt. Ta det til deg.
Kanskje noe hjelp er i at du må redusere hva som er normalt å forvente av deg. Som god mamma, kjæreste, venn osv.
Om du ikke rakk alle ti tingene i dag så er det helt ok. Tiden strakk ikke til og det som ble gjort var godt gjort.
Prøv å si at dette er ok, for det vil alle andre forstå. Sett grenser, helt ok, du har rett til det. Du kan ikke jobbe 17 timer hver dag. Fortjener å hvile kroppen du også.
Prøv også å gi litt mer blanke f*. Ikke at du skal bli frekk, men aksepter at du ikke rakk noe og at noe ikke ble gjort perfekt. Det er helt ok slikt. Andre mener også det.
Medisiner på sterke smerter er ikke mitt ekspertområde. Trenger du dem så vil og skal verden forstå.
Jeg har tro på deg her. Du bryr deg, skriver om tankene, tar tak med trening og turer. Du ligger godt ann her.