I dag som mange andre dager e det som om livet går i sneglefart og alt som er vanskelig av tanker er umulig å legge vekk. Det gjør så vondt at eg har lyst å grina men tårene sitter seg fast i alle deler av kroppen. Å tiå gåååår så sent å alt annet som blir viktig bare forsvinner. Å selvmordstankene er det eneste som virker logiske. Får å få vekk smerten. Når eg gjekk tur i stad hadde eg et kvelertau rundt halsen å hadde så lyst å fullføre. Bare bli ferdig. Men men jeg er for svak til å fullføre. Å når det blir på det strammeste så kommer en liten samvittighet å ødelegger. Off. å det er ingen hjelp å få. Off. alt er vondt.
Du er ikke svak, du er sterk som klarer å la være. Jeg har vært der du er, og tro meg, ting endrer seg når du minst forventer det. Hold ut, det blir bedre <3