Noen her som har slitt med selvmordstanker? Og kommet seg ut av det? Jeg vil jo ikke dø.
Ja, jeg har kommet meg ut av selvmordstanker.
Hvordan gjorde du det?
Godt spørsmål. Det har vært flere perioder, men siste gang da jeg fikk selvmordstanker, eller når de har dukket opp igjen, ikke sånn av å skulle gjøre noe, så har jeg skjønt at det betydde at jeg ikke hadde det bra, og så sett på hva jeg kunne gjøre for meg selv for at det ble bedre for meg og ikke føltes så uoverkommelig lenger, istedenfor å fokusere egentlig på tankene, og da har de forsvunnet igjen.
Det føles ut som jeg stadig på en måte har greid å ta et steg videre, og da har det på en måte gått greit. Det høres vel kanskje banalt ut, eller for “lett”. Men jeg tror at det som har hjulpet meg, er at jeg ikke har fokusert for mye på tankene og latt dem stresse meg, at jeg har mer bare tatt det som et tegn på at jeg trenger å gjøre noe godt for meg eller at det er noe som ikke er godt med livet mitt slik det var da, og som jeg må forandre på. Jeg har gjerne ikke funnet en løsning, mer det at jeg har greid å få slippe unna noe som stresset meg veldig, eller at jeg har greid å bare fokusere på her og nå, og la meg selv få roe meg. Men jeg har vel mest hatt de tankene når ting føles for vondt eller uoverkommelige, og at jeg da trenger noe godt eller å få lov å slippe unna ting som er for mye for meg å forholde meg til der og da.
Jeg kom på at det å vise eller fortelle det til noen at jeg ikke har det bra, og særlig om man får noe omsorg tilbake, har hjulpet bra. For meg har det å få fortalt det, lettet på trykket inni meg, eller at jeg har blitt sånn at hvis noen trodde at jeg ønska å ta livet mitt, at jeg ville vise at jeg ikke ville gjøre - at det på en måte vekket noe inni meg, en vilje til å kjempe for meg selv og motbevise dem, eller fordi jeg ikke ville gjøre dem bekymret.
Jeg tror at hvis du finner ut hvorfor du har disse tankene nå, så kan du også finne ut hva du trenger nå, for de kommer vel fra en opplevelse eller følelse av hvordan du har det nå på en eller annen måte.
Man kan også få det inntrykket av at selvmord er løsningen på ting, og jeg vil bare si at det ikke er noen løsning. Den gjør ikke noe noe bedre, verken for en selv eller noen andre. Slik at hvis man får de selvmordstankene, så er det vel at man har behov for å finne en løsning på noe, og så tenker man at det er en løsning, men bør heller se etter andre løsninger. Jeg tror man kan fortelle til seg selv at det ikke er en løsning og ikke noe en ønsker å gjøre. Man trenger ikke å høre på tankene sine.
Tusen takk for svar<3
Jeg har fortalt det til noen at jeg har disse tankene.
Jeg har lite energi, tiltaksløs og lite glede, kjenner på mye uro og det er vondt. Og jeg vil bare få vekk uroa. Kjenne på glede, ha litt energi og kjenne på at jeg har lyst til ting.
Vet du hva uroen din handler om? Er det redsel, bekymring eller er det et ønske om at ting skal være annerledes?
For meg er det slik at jeg bare må la uroen være der inni mellom, at det kan være det beste, og så går den over igjen, men at jeg gjør ting for det, men uten at jeg prøver å få den bort. Men også det å gjøre gode ting for meg selv.
Når det gjelder det med lite energi og uro, så kan man på en måte både ha behov for å røre på seg og føle at man har lite energi til å røre på seg, på en og samme tid, at man kan bli urolig av å gjøre lite, samtidig som som man kan føle at man har lite energi til å gjøre ting. Jeg har iallfall kjent det selv.
For meg hjelper det å ha faste ting jeg gjør i løpet av dagen eller uka, at det blir lettere når jeg gjentar dem. F.eks. at jeg går en tur ut hver dag. Noen dager er det ikke så langt, men jeg har merket at når jeg har hatt en fast rute, den kan være så liten som man bare vil, som en runde rundt huset, så føles det mer overkommelig, fordi jeg har vet at jeg har greid å gå der før. Og for meg har det vært slik, at jeg da etter hvert har følt at jeg kunne utvide den ruten, og at jeg får mer energi. Jeg har da merket at det er veldig viktig for meg at jeg ikke presser meg for mye, men tar hensyn til det jeg føler for den dagen, hva jeg føler at jeg greier den dagen, og at jeg heller oppmuntrer meg til å gjøre det. Og det er også viktig at hvis jeg syns det er veldig vanskelig en dag igjen bare det å komme meg ut, så tvinger jeg meg ikke, men jeg vet at det er best at jeg kommer meg ut, så da sier jeg gjerne til meg selv, at hvis jeg bare går ut, så kan jeg gå en så liten tur som mulig. Og selv om jeg greier bare en bitte liten tur da, så er det så mye bedre enn om jeg ikke går ut.
Sånn med andre ting også, når det er ting jeg merker at jeg ikke greier eller orker, så prøver jeg å se om det er andre, enklere ting, som jeg greier, at jeg prøver å oppmuntre meg. Eller om jeg kjenner at jeg trenger å bare se en serie eller legge meg litt i senga igjen, så lar jeg meg selv få lov til å gjøre det, samtidig som jeg prøver å oppmuntre meg igjen etter en stund til å gjøre noe annet. Men også å kjenne hva jeg trenger, trenger jeg litt omsorg av meg selv nå, eller omsorg og noe godt av andre.
Det er mange som tipser om det med medfølelse for seg selv og å ta vare på seg selv, er det viktigste når man kjenner på lite energi, men jeg tror også på at man også trenger å gjøre ting for seg selv, se hva man faktisk greier å gjøre. Om man ikke greier de tingene man skulle ønske nå, så greier man som regel andre ting, om det er noe veldig lite, og at man kan bygge seg selv opp igjen på den måten. Jeg vet ikke om det gir mening?
Jeg ble faktisk inspirert av en jeg hørte på radioen som hadde slitt veldig med overspising og med overvekt, og som hadde fullført et prosjekt der han skulle trene seg opp til å løpe et maraton. Og han sa at det var veldig viktig at man tok små nok skritt. Han sa at han i tre måneder kanskje, bare hadde fått lov til å gå, før kan kunne begynne å løpe og trene på det.
Det er også gjerne ulike ting som kan gi folk energi. For meg er det å gjøre ting med andre og særlig være med barn og dyr, uten å ha ansvar for dem, noe som kan gi meg energi eller gjøre det lettere for meg å gjøre andre ting. Eller f.eks. at jeg føler at jeg greier å gå turer sammen med andre, som jeg ikke føler at jeg ville ha energi til å gjøre helt alene. Det å gjøre ting med andre, om det er å trene på en gruppetime på et treningsstudio o.l. eller å gjøre ting sammen med folk man kjenner, kan ta fokuset bort fra en selv og alt man kjenner på, og jeg opplever det som at det kan gjøre det enklere å få gjort ting, men også fordi det er noen andre da som sier hva jeg skal gjøre eller er med å bestemmer det. Jeg selv liker godt å gå på yoga, det er også timer hvor man kan få lov til å ta hensyn til seg selv og kjenne etter hvordan ting er for en, og hvor mye man greier den dagen, samtidig som jeg har noen til å fortelle meg hva jeg skal gjøre og jeg gjør det i en gruppe sammen med andre. De første timene da jeg begynte å gå på de timene igjen, var det skikkelig hardt, og jeg følte at jeg ikke ville greie meg igjennom timene, men det ble enklere jo flere uker på rad jeg gikk på den timen. Det er også som om jeg da bruker mindre hjernekapasitet på det, og at det da også føles mindre strevsomt. At jeg faktisk blir mindre sliten og mindre urolig hvis jeg greier å gjøre ting og får gjort ting sånn fast, for da vet jeg mer at jeg vil greie det, pluss at jeg når jeg gjør ting istedenfor å bare tenke på at jeg ønsker å få gjort ting, så føles det bedre - at jeg bruker mindre krefter på å tenke på hvordan jeg skal få gjort ting eller på ting jeg vil få gjort, og at det hjelper på uroen å gjøre ting.
Jeg vil i den forbindelse også legge til, at jeg det hjelper meg mye å ta en avgjørelse, at jeg enten skal gjøre noe der og da, eller prøve å la være å tenke på at jeg skal gjøre ting. At det er bedre enten å gjøre noe, eller å godta at jeg ikke får gjort noe der og da. Jeg tror det som kan slite meg mest ut, og som kan gjøre meg mest urolig, er å tenke på ting jeg ønsker å få gjort eller tenke på det at jeg ikke får gjort ting, det er skikkelig slitsomt.
Jeg greier da ikke alltid, alt dette jeg skriver, men når jeg ikke greier det, så prøver jeg å godta det, og ikke kritisere meg selv for det. Og stadig prøve å oppmuntre meg selv, eller minne meg selv på de tingene jeg faktisk greier å gjøre nå. Det er ikke alltid lett heller å huske hva som gjør godt for meg eller hva som jeg kan greie å gjøre, for det er fort å gå inn i en sånn tanke og følelse av at man ikke får til ting, eller at ting bare er vondt, og da er det ekstra godt når jeg faktisk greier å huske det og minne meg på det.
Det er også gjerne slik at man må gjøre ting som man vet er bra for en, uten at man kjenner at man har lyst til å gjøre det, før den følelsen av å ha lyst til å gjøre ting kommer tilbake igjen. Men også det å prøve å fange alle de små øyeblikkene eller glimtene når man føler noe godt eller at man kjenner at noe er fint for en, eller når det gir en en god følelse etterpå. Og at man på den måten kan finne ut man kan ha lyst til å gjøre.
Jeg har brukt mye tid på å greie dette, så man må gjerne også ha tålmodighet med seg selv. Og det kan være at du finner ut at det er andre ting som fungerer bedre for deg eller som du trenger, og det er ikke noe galt i det. Men jeg tror at dette kan være bra steder å starte.
Tusen takk for svar. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg prøver ut en antidepressiva nå…er veldig utålmodig kjenner jeg. Håper den kan løfte meg litt. Så uroen jeg kjenner er tanker om vil den virke, kommer jeg til å bli bedre, å så får jeg uro når jeg får de selvmordstankene.
Det kan være fint å ha en sånn “plan” for hva du kan gjøre når du får selvmordstankene. At du har noen ting du vet som er gode for deg selv, som du kan gjøre for deg selv eller gi deg selv, når de kommer, og som gjør at du også vet at du ikke kommer til å gjøre alvor av dem - f.eks. ta kontakt med noen, eller være et sted med andre. Du kan lage deg en liste over ting som vil kunne hjelpe eller som du vet er godt for deg, når du ikke har de tankene, som du kan bruke når tankene kommer. Det kan også være som om man glemmer alt som er godt, når slike tanker kommer, og da er det viktig å ha måter å minne seg selv på det, og at det finnes ting du kan gjøre for deg selv da.
Har selvmordstankene kommet etter at du begynte på antidepressiva eller har du hatt dem før også?
Hadde de før også.
Jeg håper du får gjort noe godt for deg selv i dag. Det kan roe ned all den uroen og de tankene du har.
Jeg hører litt på radio og strikker. Vært ute en tur og hoppet/ gjort litt fysiske øvelser.
Får besøk av ei venninne snart.
Det høres fint ut :)
Ja det var koselig med besøk.
Og fikk pratet om både det ene og det andre.
Så bra. Koselige besøk er gull verdt, og det er veldig fint å dele både gode og dårlig ting :)