Hei, jeg er en 25 år gammel gutt. Jeg fullførte mastergraden min nå i våres, og har fått 100 % stilling i jobben jeg fikk ved siden av masteren, før jeg fullførte studiene. Jeg har en jobb jeg trives veldig i, er glad i å henge med venner, feste og tilbringe tid med familie. Alt i livet er på plass.
Jeg har hatt to ordentlige kjærester gjennom livet, i tillegg til noen forhold som ikke har vært like seriøse. Jeg er en person som er veldig glad i å tilbringe tid sammen med personer av det motsatte kjønn, dele interesser, kunnskap og opplevelser. Jeg trives veldig godt i andres selskap.
Etter at det ble slutt med min forrige kjæreste for omtrent ett år siden, har livet mitt likevel vært utrolig vanskelig. Selv om det nå har gått et år, bor jeg fortsatt i eget hus og har utrolig mange venner jeg kan tilbringe tid med. Likevel sitter jeg igjen med en vond følelse av depresjon og angst i kroppen etter bruddet. Jeg klarer ikke å føle meg ordentlig lykkelig, uansett hvor hardt jeg prøver.
Jeg føler hele tiden at jeg må gjøre noe for å komme meg ut av hverdagen og få tankene over på noe annet. Hver kveld ser jeg gjerne en film eller to–tre episoder av en serie for å klare å «koble av» fra virkeligheten. Det har blitt vanskeligere og vanskeligere å bruke tid på hobbyer og interesser der jeg ikke klarer å koble like godt av. Jeg må også ha på podcast eller musikk nesten døgnet rundt for å unngå å bli sittende alene med mine egne tanker.
Alle rundt meg, både venner og familie, sier at jeg bare må begynne å date, laste ned Tinder og prøve å møte noen nye. Men det skal vel ikke være sånn at man er avhengig av å ha en samboer eller kjæreste for å kunne ha det bra, spesielt ikke når man er så ung?
Jeg ønsker egentlig bare at jeg skulle klare å ha det bra med meg selv. Jeg ønsker å kunne trives i mitt eget selskap uten å hele tiden måtte distrahere meg selv eller ha noen andre rundt meg.
Jeg gikk til legen i den tøffeste perioden av masteroppgaven, da tankene og følelsene begynte å gå veldig utover arbeidet mitt. Jeg fikk medisiner, og det hjalp litt, men effekten varte ikke evig. Ting ble mye bedre etter at jeg fikk levert masteroppgaven, men nå utover sommeren, føler jeg at ting gradvis har blitt verre igjen.
Er det noen som har opplevd/opplever det samme? Eller kanskje vet hvorfor ting er sånn?