Hei
Jeg er ny her, og skal prøve å sette ord på mine følelser.
Føler jeg er en byrde. Og vil derfor ikke snakke med noen om mine tunge tanker. Men dessverre fant jeg denne siden. Så da må dere lese om det. Beklager. Ble mobbet på ungdomsskolen. Etter det ble det vanskelig å slippe mennesker inn i livet. Vanskelig å stole på folk. Ble sittende mye alene. For det føltes mye tryggere. Da var det ingen som kunne gjøre meg noe. Motløshet gjør også at jeg ikke har troen på at det kan gjøres om med min problemer. Jeg orker ikke å starte .
Sikkert rotete skrevet. Bare å hoppe over det jeg skrev om det er dumt.
Det er ingenting som er dumt skrevet her. Du skriver bare det du føler og det du har opplevd, slik mange andre gjør her også. Det er jo det denne siden er for. Å kunne få det ut, og å kunne dele, støtte, og i noen tilfeller gi råd.
Det er mange i samme båt. Husk det. Mange har blitt mobbet, og mange er utrygge på andre mennesker, og er derfor litt mer alene fordi det føles tryggest. Det er helt naturlig. Leit ja! Men også helt naturlig, og noen ganger er det nødvendig å være en del for seg selv når folk kan være triggende.
Det er flere av oss her..
Det beste er om vi klarer å støtte hverandre, og å se fremover, etter hvert, og støtte hverandre i å ta et skritt i gangen.
Kjenner meg veldig godt igjen.
Hvor i landet holder du til?
Hei. Holder til på det sentrale østlandet. Du da?
Hei
Takk for svar og støtte. Jeg vet det dessverre er fler av oss. Men som du sier. Godt å dele erfaringer og støtte.
Hei. Alt bra med deg ? Hatt en fin helg?
Det å ta hensyn til andre over seg selv, er jo noe som gjerne gjør en selv bare mer vondt. Jeg vil anbefale deg å dele mer av hva du tenker og føler med noen. Jeg skjønner at du har ville holde deg for deg selv for å unngå at noen skulle gjøre deg noe, når du har opplevd å bli mobbet og at folk har gjort deg vondt, men ved å isolere deg selv og holde deg unna folk, så blir det jo deg selv som gjør deg selv vondt. Det som kan hjelpe, er å se at det er ting man kan gjøre hvis noen skal begynne å behandle en dårlig nå, at man ikke trenger å akseptere at andre behandler en dårlig, og at det finnes folk som vil hjelpe og støtte en hvis man har det vondt og vanskelig. At man kan få folk som er på sin side, og at man ikke trenger å stå alene i alt dette.
Jeg har selv opplevd at folk har skadet meg tidligere, og jeg tenker nå, at hvis jeg lar det gjøre at jeg holder meg unna andre folk, så vinner de jo på en måte. At de får rett, eller at jeg fortsetter å gjøre meg selv vondt på den måten de begynte med. Og at jeg nå heller vil si f*** til dem, at det var de det var noe galt med, at det var de som behandlet meg dårlig og som skulle tatt belastningen og konsekvensene av handlingene deres, og ikke jeg. At jeg ikke vil at de skal hindre meg i å være med folk som faktisk er gode for meg, som liker meg. Men jeg vet at det ikke er lett, fordi den redselen sitter sånn i. Den vil da være der til man får vist seg selv at ikke alle er slik, og at det finnes gode folk, folk som vil en godt og som liker en. Som ikke vil skade en, men heller hjelpe en hvis noen andre gjør en vondt.
Jeg tror at det å se at man har valg, kan hjelpe. Det er mange som opplever det som om man ikke har noe valg, eller at ting ikke kunne ha vært på en annen måte, at det ikke er noe å gjøre noe med det, også fordi de gjerne ikke har blitt presentert med at det finnes et valg. Og at det gjerne har opplevdes som om det når andre gjorde en vondt, så måtte en bare akseptere det og overleve det. Men jeg syns ikke man skal måtte akseptere og godta at noen har gjort en vondt, og at de har gjort en så vondt at de gjør at man er redd for andre folk. Det syns jeg blir helt feil, det gjør at disse folkene vinner, og er det de man ønsker skal bestemme hvordan samfunnet skal være? At de får lov til å være slem mot andre, mot folk som gjerne bare ønsker andre godt, og gjøre at de trekker seg unna samfunnet og samfunnet da går glipp av dem? Jeg tenker at det blir helt feil.
Man tenker gjerne at man er en byrde om man deler, men jeg tenker omvendt, at det er så bra for samfunnet og oss alle om, vi faktisk deler hvordan vi har det, fordi det gjør at andre igjen føler at de kan dele hvordan de har det. Jeg tror at de som har opplevd vonde ting, kan være en mye større ressurs for samfunnet, enn dem som bare har surfet igjennom det, eller har kommet seg fremover ved å trykke andre ned og gjøre andre vondt.
Det finnes nok av folk som pga. det at de selv føler seg verdiløse, tråkker ned andre, for å øke sin egen verdi. Og det har du ikke gjort. Og jeg tenker at det er noe å være stolt over, at du ikke har tatt din egen smerte ut over andre.
Men jeg ønsker også at du skal se at du har en stor verdi, og at det finnes folk der ute som ville blitt så glade og takknemlige for å bli kjent med deg, om du bare tørr vise verden hvem du er. Det er så altfor lett dessverre å høre på dem som sier stygge ting om en selv, men egentlig så trenger man ikke å høre på dem, for det hjelper en jo ikke noe å høre på dem. Det er litt for mange som ønsker å komme med meninger om hvordan andre burde være og gjøre, men dette er ikke noe som hjelper oss som samfunn, tenker jeg. At det er for mange som føler de må passe inn i en normal som passer de færreste, og man får det så vondt av det.
Vis hvem du er, del hvem du er. Hvis du ikke vil dele det vonde, så del andre ting, dine interesser, hva du tenker og den du er. Det de gjorde mot deg og slik de fikk deg til å føle deg, er ikke alt du er. Du er så mye mer enn det.
Jeg beklager om dette oppleves som veldig generelt, dette er da tankene jeg fikk i forhold til det du skrev.
Jeg fikk selv forresten et tips en gang av en psykolog om å skrive et brev til den som hadde mobbet meg, som jeg ikke trengte å sende, men hvor jeg kunne fortelle den personen akkurat hvordan det hadde vært for meg og hva jeg følte om det. Det var ganske skremmende, for det kom opp så mye hat, men samtidig var det veldig godt for meg å gjøre, og det gjorde at jeg etterpå fikk tatt et oppgjør med den personen.
Jeg syntes det var bra skrevet. Jeg har slitt med mye av det samme og “vet” hvordan det føles. Det er veldig fint at du fant denne siden. Det er bra og dele hva du føler, uansett om det er på denne nettsiden eller til noen andre. Ting vi ikke deler med andre, og hemmeligheter som vi sitter på alene, har en makt over oss, og når du sier det høyt, så mister disse tankene noe av makten. Jeg heier på deg.