Jeg er en mann på 56 år. Jeg ble utsatt for overgrep 2 ganger i oppveksten.
Første periode var jeg ca 4-6 år gammel. Dette var faren til min beste venn som gjorde dette. Straff for at jeg hadde gjort gale ting. Jeg var full av energi og trodde dette var min egen feil. , men har fortrengt mye av det verste som hendte der.
Dette hendte mange ganger hjemme hos min venn.
Hadde bare en alkoholisert far som bare drakk seg full og ingen å prate med dette om.
Brukte å slå bestevennen min for å bli uvenner med han, slik at jeg ikke ble med han hjem.
De flyttet når jeg var ca 6 år. Trodde alltid at dette var min egen feil.
Flyttet fra min alkoholiserte far til min mor når jeg var 16 år.
Nærmeste nabo og god venn til min mor og familie. En storvokst mann, lastebilsjåfør som var godt likt blant alle. Musiker og et forbilde for meg.
Ble med han i lastebilen og vi stoppet på forskjellige plasser. Og der begynte overgrepene.
Ikke så grovt i starten. Han befølte meg og ba meg føle på kroppen hans. Han sa at dette ikke var farlig å gjøre og det gjorde så godt. Han sa at jeg bare måtte slappe av.
Jeg var livredd og turte ikke si imot. Tenkte at det var noe jeg hadde gjort slik at han gjorde dette med meg. Jeg var jo tross alt 16 år og burde tørre å si nei, men det turte jeg ikke.
Jeg var redd for at han skulle bli sint. Han hadde et veldig sinne, og var redd for at han kanskje kunne finne på å drepe meg.
Og samtidig så hadde jeg en veldig frykt for at noen skulle få vite dette.
Jeg hadde aldri vært med ei jente. Aldri hatt sex med ei jente. Og dette som jeg ble utsatt for gjorde at jeg fikk en ekstrem skam og frykt. Jeg ble ofte dårlig etterpå med oppkast og litt feber. Det går jo ikke å vaske seg innvendig…
Samtidig så viste jeg ikke hvordan jeg skulle komme meg unna.
Hadde bare min mor, og hun kunne jeg ikke fortelle noe.
Og dette hendte gang på gang, og ble grovere nesten hver gang.
Det er under kategorien grov voldtekt der det ble gjort mange stygge vonde ting.
Husker at det ble et lite opphold i voldtektene da jeg fikk ganske kraftige blødninger i baken under voldtekten. Husker jeg ble glad for at det hendte. Da ble han heldigvis litt forsiktig etter det.
Jeg trodde hele tiden at dette var min egen feil. At jeg ikke turte eller klarte å si ifra.
Viste ikke hvem jeg skulle si dette til, og hvem ville tro på noe slikt. Jeg dro jo ut sammen med han.
Han var ofte hjemme hos oss, og jeg kunne ikke være sikker på hva han kunne finne på å gjøre om jeg sa noe slikt.
Dette varte i ca 3 år og nærmere 100 voldtekter før jeg kom unna ved å søke meg inn i militæret tidligere.
Når jeg var i militæret, fikk jeg vite av min mor at politiet hadde arrestert han for overgrep mot sin stedatter.
Det ble rettssak og han fikk 5 eller 6 år i fengsel. Og han flyttet til Bulgaria rett etter at han hadde sonet ferdig dommen sin.
Det har tatt 38 år før jeg endelig har tatt mot til meg å oppsøke psykolog.
Jeg har hatt mange utfordringer i livet på grunn av dette.
Har hatt problemer med å bli for nære venner med menn.
Har alltid vært tiltrukket av litt store kraftige jenter, da jeg har følt trygghet og følt at de kunne ta vare på meg, selv om de aldri har fått vite hvorfor jeg ble tiltrukket av nettopp de større jentene.
Husker at min mor også lurte på dette og sa at jeg kunne jo enkelt få noen andre.
Men blir fortsatt tiltrukket av de større jentene på grunn av tryggheten de utstråler.
Men havnet nylig ut for en ulykke og måtte få hjelp på sykehuset, også med personlig stell og annet. Det måtte jeg si ifra at jeg måtte ha kvinnelige sykepleiere.
Og det var dem som overtalte meg til å ta kontakt med en psykolog.
Gruer meg enormt til dette da jeg fortsatt har en grusom skam inni meg, men håper å kunne få hjelp med tankene jeg har rundt dette.
Veldig leit det du har opplevd, og nei, det er absolutt ikke din feil noe av det.
Vet du kanskje vet det, men det er jo lett å se utenifra. Kanskje lettere å se det om du ser andre som blir utsatt for det samme.
Det er jo selvsagt ikke noe du skal måtte skamme deg for heller, men tror du innerst inne vet det også, og det med skam er jo en følelse, og følelser kan jo komme selv om man ikke vil ha følelsene selvfølgelig. Ikke så lett å styre sånt.
Du er jo ganske tøff som skriver om dette synes jeg.
Tror det er veldig vanlig å holde overgrep skjult og ikke å snakke om det.
Jeg håper at det vil gradvis gå framover med deg når du begynner hos psykolog.
Utifra hvordan du beskriver dette monsteret, så er det ikke rart du var for redd til å gjøre noe annet enn det han ville.
Tusen takk for omtanken.
Jeg tror det vanskeligste for meg er å kunne akseptere at jeg ikke klarte å si nei. Jeg var liksom med på dette, selv om han kanskje ikke oppdaget at jeg var livredd. Men innerst inne så tror jeg han koset seg med makten han hadde over meg. Han gjorde jo det samme med sin stedatter ca samtidig som han gjorde dette med meg.
En annen ting som et vanskelig å takle i ettertid er at han ville st jeg skulle ta han bakfra. Det var jo selvfølgelig helt umulig uten å få ereksjon, trodde jeg.
Han la meg ned på rygg. Tok en gummistrikk og surret det rundt min penis. Så begynte han å suge på penisen min. Og jeg fikk en ufrivillig ereksjon som jeg ikke fikk ned igjen.
Han satt seg oppå meg og simulerte seg selv, før jeg måtte snu meg rundt og ble tatt bakfra.
Husker hvilken panikk jeg hadde når jeg ikke hadde mulighet til å vaske meg inni anus. Jeg var kvalm og spydde. Forsøkte å få til å få avføring så fort som mulig etterpå. Presset og presset, og fikk hemoroider til slutt av all pressingen. Og fa ble overgrepene enda værre. Fikk blødninger og mere fysiske smerter i tillegg.
Var innlagt på sykehus noen uker, og kom meg ikke ut av sengen. Begge armene fungerte dårligere og måtte ha hjelp for å tømme blæra.
Forsøkte å unngå dette i det lengste da jeg var livredd for å bli berørt intimt av fremmende.
Tenkte at jeg bare kunne holde meg til jeg ble bedre, men det oppdaget de heldigvis ettet hvert. Og da hadde jeg sprengt blæra så mye at de tappet 1,5 liter urin. Normalt vil man veldig tisse om man har 3 - 4 dl.
Og da begynte jeg å forklare hvorfor.
Jeg fikk hjelp av kvinnelige sykepleiere til å tømme blæra, men noen ganger så kunne jeg få ufrivillig ereksjon når de presset inn smertestillende i penis.
Jeg hadde vare lyst til å forsvinne, men kan ikke noe for at penisen min reagerer ved berøring.
Jeg gråt av skam flere ganger etterpå, og gamle overgrep med gummistrikk og ufrivillig ereksjon kom tilbake igjen… Fikk aldri noen kommentarer eller annet fra sykepleierne, og dey er tydeligvis normalt at slikt hender. Men det hjalp ikke meg når tunge tanker og følelser kommer tilbake…
Huff. Du har jo hatt det helt jævlig.
Får vondt av deg.
Du har jo hatt helt ekstrem uflaks.
Nei man kan jo ikke noe for at kroppen reagerer!
Tror sykepleiere er vant til alt og har hørt det meste. Sikker på at de bare hadde stor sympati med deg, slik helt sikkert de som leser dette har. Vet ikke om det er noen trøst. Jeg tror du har hatt enorm uflaks.
Skrev deg fordi det var så drøyt det du hadde opplevd, og tenkte du fortjener at noen responderer.
Det er veldig trist og vanskelig, og leit at det i tillegg har hatt konsekvenser når du er voksen. Er urettferdig på en måte. Hadde vært greiere om man slapp å forholde seg til det, men skjønner at man har behov for å fortelle fordi det har vært noe som har ligget der hele veien kanskje. Er vel ikke så bra å fortrenge. Kanskje det vil gjøre det lettere å få det litt lenger ut av systemet eller å bearbeide det?
Du har tydelig blitt utsatt for store overgrep. Tror det går an å skjønne at det er vanskelig å si ifra. Er vel på grunn av både redsel og skam.
Siden du ble utsatt for overgrep da du var liten de første gangene så var det kanskje enda vanskeligere å si ifra senere også.
Å ikke klare å si ifra er jo ikke å godta. Du klarte bare ikke å si ifra, og jeg tenker at dersom du hadde en veldig trygg voksen du stolte på som du kunne si ifra til så hadde du sannsynligvis gjort det. Men det hadde du ikke. Så dette er rett og slett trist og ren uflaks.
Jeg tenker at mange som havner her på sidene også har det slik at det bare har havnet her av ren uflaks. Det er ikke noe vi har prøvd på, å få livet slik det har blitt. Livet har for mange blitt en kamp. Det er så urettferdig. Ting har hendt og man har ikke fått sagt ifra, hatt noen å si ifra til, ordnet opp, og så får man følger når man er voksen så andre ting som skulle vært lette blir vanskelig. Bare urettferdig.
Bra mannen fikk straff i alle fall, men kjenner at han godt kunne fått litt lengre straff. Kjenner jeg får så vondt…
Vel… Jeg tenker i alle fall på deg og det du skriver. Kanskje det hjelper litt å bli “lytta på”. Håper det.
Igjen… Jeg syns det er ganske tøft av deg å skrive om dette. Det er nok en del andre som også har opplevd lignende dessverre.
Vet ikke mer hva jeg skal si.
Er bare så drøyt det han mannen har gjort at jeg har ikke ord.
Sitter igjen med ordene urettferdig og vondt.
Du bør få en empatisk psykolog, og jeg anbefaler at du skifter til en bedre en om hun ikke er bra nok. Tror det er viktig! Skriver det bare fordi du fortjener ei som er lyttende og empatisk.
Helt normalt med ereksjon ved berøring. Det unormale er at du er blitt gitt så mye skam og negative assosiasjoner å bære på, ved slike ting
Tusen takk for meldingen din.
Jeg føler at du virkelig forstår hvor vanskelig det kan være å bli utsatt for slikt. Og så mange ganger gjennom så lang tid.
Føler at jeg har mistet den naturlige utviklingen fra man er 16 - 18 år.
Hadde aldri noen kjæreste eller noe spesiell som jeg ville bli bedre kjent med.
Jeg tror voldtektene jeg ble utsatt for gjorde at jeg nektet å føle på slike følelser som forelskelse eller tiltrekning av noen jenter.
Det var noen jenter som var interessert i meg, men jeg turte ikke slippe noen inn på meg i fall de skulle finne ut hva som hadde hendt, og fortsatt hendte.
Vet ikke om det er normalt, men når jeg endelig kom meg vekk fra denne mannen og begynte å vise interesse for jenter. Da søkte jeg etter trygghet.
Det var veldig vanskelig å finne, og spesielt når jeg aldri hadde vært sammen med ei jente tidligere.
Jeg var musiker og spilte i band, og slik sett så var det enkelt å komme i kontakt med jenter. Men jeg var ikke ute etter noen for kvelden. Hadde heller ikke hatt sex med ei jente tidligere. Knapt nok kysset ei jente. Så det ble skummelt og turte ikke å ha nær kontakt med jentene der. Dro meg unna og latet som jeg allerede hadde noen jeg var sammen med.
Når jeg endelig traff ei jente som jeg ble godt kjent med først, så var jeg vel egentlig mer glad i de gode klemmene enn sexen som hun ville at vi skulle ha.
Husker jeg maste på om hun kunne klemme meg flere ganger og lengre. Det var så godt å få føle den tryggheten det var å føle armene klemme trygt rundt hodet mitt. Ble helt avslappet og følte at jeg nesten var i himmelen. Fikk en trygghet jeg aldri hadde fått oppleve tidligere i oppveksten.
Jeg fortalte selvfølgelig ingen ting om hva som hadde hendt meg tidligere. Det turte jeg ikke. Det var mitt innerste hemmelige mareritt.
Jeg maste mye på henne om klemmene jeg ville ha, og hun forstod aldri hvorfor jeg ville bli klemt så mye. Tror det var mye av årsaken til at vi ikke ble sammen så lenge. Tror hun gav opp etter 2-3 måneder. Og jeg forstår henne godt. Jeg klarte ikke å se hennes behov, og hadde heller ikke den erfaringen for å vite dette.
Hadde flere forhold etter dette og ble flinkere å se partnerens behov. Gjorde egentlig alt for at de skulle ha det godt, bare jeg fikk klemmingen jeg var ute etter. Tryggheten jeg følte selv om det ikke varte så lenge.
Fikk til og med lov til å sovne i armene til ei en gang.
Men alle uten unntak syntes det var veldig rart at jeg var slik. Så ekstremt opptatt av å bli holdt rundt. Og spesielt begge armene rundt hodet mitt.
Tror det har ødelagt alle forholdene jeg har hatt. Har aldri klart å forklare hvorfor jeg hadde et slikt behov for å bli klemt. Noen som kunne gjemme meg helt bort i armene som holdt deilig og trygt rundt hodet mitt.
Har til og med søkt på internett om det finnes noen som gir eller selger klemmer. Uten at sex er innblandet.
Fant en artikkel om noen som kan komme å bare klemme, men det var i USA om jeg husker rett. Litt langt å reise bare for å få bli klemt lenge…
Det er et behov og lengsel jeg aldri blir å få. Men drømmer om det noen ganger.
Men jeg har hatt fine perioder også. Har 2 fantastiske barn som jeg elsker over alt annet.
Selv om jeg ikke var sammen med mødrene under oppveksten, så var de ofte hos meg. og har fortsatt ofte og god kontakt med dem.
Skulle ønske at det dukket opp en engel en gang og sa til meg.
Kom å legg deg inni armene mine, så skal jeg holde rundt deg til alt vondt som jeg har opplevd tidligere bare forsvinner.
Du er en liten engel selv Anonymi.
Jeg setter veldig pris på det du skrev til meg. Det er veldig snilt av deg. Du har et veldig fint og godt hjerte.
Det betyr veldig mye at noen faktisk kan forstå hvordan det er å bli utsatt for overgripere, og hvor mye det ødelegger for dem som blir utsatt for dette.