Hei.
Her om dagen opplevde jeg noe sykt med mannen.
Han begynte å ta på meg etter at vi hadde lagt oss. Jeg tok vekk hånda hans, og han spurte meg om jeg avviste han. Jeg sa ja. Han fortsatte og fortsatte, jeg tok vekk hendene hans mange ganger. Til slutt bare la han seg oppå meg og trengte seg inn…
Jeg ble helt fryst… Klarte ikke si nei selv om jeg hadde lyst.
Morgenen etter reiste jeg til et hus jeg eier, et stykke fra der vi bor til vanlig. Tenker over det som har skjedd og lure på om dette kan tilgis…
Er i sjokk over det som skjedde. Han er vanligvis snill/rolig, men har svært stor sexlyst. Som jeg ikke kan leve opp til. Han har blitt sur/stille dersom jeg ikke ville ha sex… Så begynner å lure på om han føler seg berettiget til det… Eller kanskje jeg misforstår/ovettolker alt…
Hjelp…
Det du beskriver er et tydelig overgrep etter Straffeloven Kapittel 26 §297:
"Seksuell handling uten samtykke
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som foretar seksuell handling med noen som ikke har samtykket i det."
Hvorvidt han føler at han er berettiget til å ha sex med deg eller ikke, så har han ikke lov til det uten å ha et samtykke fra deg. Og slik jeg tolker det så har han ikke hatt samtykke fra deg. Det virker heller ikke som om du misforstår eller overtolker situasjonen. Slik som du selv sa, han spurte deg om du avviste han, og du sa ja til at du avviste han. Det blir ikke noe tydeligere enn det.
Hva du velger å gjøre er opp til deg, men jeg ville tatt en prat med noen du har rundt deg som du kan stole på, eventuelt søke profesjonell hjelp. Igjen, det er et lovbrudd, men du må selv velge om du skal anmelde det til politiet eller ikke. Om det kan tilgis eller ikke, det er også noe du selv må vurdere, men jeg ville også snakket med noen rundt deg, eventuelt profesjonelle her og.
Takk for svar.
Aner ikke hvem jeg skal snakke med. Venner og familie vil jo hate han om de får vite det.
Og han vil garantert ikke at det skal komme ut, for da går det utover en posisjon han har i samfunnet 😐 Så er redd han legger seg ekstra flat fordi han kan miste verdifulle verv viss det blir kjent…
Faen altså, merker jeg syns synd på han!
Kanskje fastlegen kan hjelpe å prate med…
Du kan absolutt snakke med fastlegen din. De har taushetsplikt og kan komme med gode råd. Du kan også ta kontakt med politiet for rådgivning, også de har taushetsplikt. Man må ikke anmelde fordi man prater med de.
Nå vet jeg ikke hvor du bor, og det er ikke viktig for meg, men det finnes helt garantert et overgrepsmottak i nærheten der du bor, og også de har taushetsplikt, men også profesjonelle som vet hva de prater om når det kommer til det du har opplevd. De kan også hjelpe deg med å prate med politi, psykolog, advokat, lege osv… Og du trenger heller ikke reise dit, du kan prate med de på telefon.
DIXI Ressurssenter er også noen du kan ta kontakt med, de er et lavterskel tilbud for de som har blitt utsatt for, eller er pårørende til noen som er utsatt for overgrep. Det kan også være en god plass å ta kontakt. Jeg kan ikke relatere til den situasjonen du er i, men jeg ønsker deg alt vel. Og jeg vil og mene at om mannen din har en rolle i samfunnet, så er det hans eget ansvar om han klarer å ødelegge den rollen ved å gjøre som han har gjort mot deg. Det å synes synd på han er fort en naturlig reaksjon, men det er ikke synd på han. Han har gjort noe som ikke er greit i det hele tatt, og eventuelle konsekvenser av det, det må han stå for selv.
Linken jeg legger ved her er til DIXI Ressurssenter, men det er siden de har med en oversikt over alle overgrepsmottakene som finnes i Norge, og jeg er helt sikker på at du vil finne det senteret som er nærmest deg. Jeg vil og tro at den lokale legevakten og kan hjelpe deg, om du føler at du trenger hjelp i kveld, eller utenfor åpningstidene til fastlegen din.
Tusen takk for svar, og råd ❤️ Blir helt rørt.
Bare hyggelig 😊
Jeg kan nok ikke relatere til det du nå går gjennom, men jeg kan gjøre mitt som et medmenneske. Og om det betyr at noen enkle google søk for meg, kan sørge for at du får det bedre, eller får kontakt med noen som har den kunnskapen du trenger nå, så er det verdt det for meg. Jeg er sikker på at du kommer deg igjennom det, men at det kan bli tøft, det er og helt sikkert, og da trenger man noen som kan stå bak en, om det så er en fremmed på internett som vil deg vel😊
Setter stoooor pris på det 😊😊
Jeg er glad for å høre det 😊
Også er min PM åpen om du trenger noen å prate med, trenger ikke være om dette, det kan være alt fra været til hvor langt haren hopper om du føler du trenger å få en liten pause 😊
Hei.
Uansett hva du velger å gjøre, så syns jeg ikke du bør la hensynet til han gå utover hensynet til deg selv, men det er du selv som vet hvor den grensa går. Jeg tenker at det viktigste er at han forstår at det ikke er greit at han har gjort dette og at han ikke kan gjøre det igjen, uansett om du velger å fortsette å være med han eller ikke. Og hvis han blir redd for at det skal gå utover hans stillingen eller hva andre vil tenke om han, så er det iallfall en måte å få han til å forstå alvoret i det på. At du da har et forhandlingsgrunnlag, tenker jeg, at du da har muligheten til å si at hvis han gjør det igjen, så vil du si det til noen andre.
Det er noe jeg brenner veldig for, at hvis den ene i et parforhold gjør noe som ikke er greit, om det er psykisk eller fysisk vold, eller kontroll, eller bare ikke tar hensyn til den andre sine grenser, så er det så viktig å få sagt ifra og gi dem beskjed om at det ikke er greit og at de ikke kan oppføre seg slik. Jeg forstår at det ikke kan være lett for den som lever i forholdet å være den som sier ifra, og da tenker jeg at det er viktig med hjelp utenfra for å greie å gjøre det.
Det er så viktig å stoppe dem fra å fortsette med dette og gjøre det igjen, om det er med en selv eller med andre.
Jeg ønsker deg masse lykke til! Jeg håper du har fått et klarere bilde av hva du kan eller skal gjøre med dette.