Jeg føler at alt jeg gjør er galt, og at alle hater meg. Jeg føler at jeg ikke fortjener å leve og at folk rundt meg fortjener å bli kvitt meg. Jeg føler at min tilstedeværelse ødelegger for alle andre. Etter mitt forrige forsøk, så sier pappa at alt er min feil og at jeg er problemet. Jeg har prøvd DPS mange ganger men de er ikke til hjelp. Skulle ønske det fantes en knapp som gjorde at alle glemte meg og jeg bare kunne dø i fred.
Det utrolig leit å høre. Det er veldig vondt å føle seg på den måten.
Det faren din sier er så feil, kan bare skyver ansvaret sitt over på deg. Han er den som er forelderen din, men tydeligvis er dette noe han da har problemer med, eller at han ikke har vært en god nok far for deg.
Du er ikke problemet, det er alle rundt deg som får deg til å føle deg slik, som er problemet, men det kan også være noe du har blitt vant til å gjenta for deg selv.
Det er også så leit å høre at DPS ikke har hjulpet deg.
Hvis du har muligheten til å gjøre det, så anbefaler jeg det å finne en privat psykolog som har greie på traumer. Og særlig komplekse traumer. Komplekse traumer trenger ikke å komme av at man har opplevd noe fælt i barndommen, men hvis man ikke får den omsorgen og støtten av foreldrene sine, så kan det gi en et veldig dårlig selvbilde av seg selv og en dårlig selvfølelse. Og det høres ut som du er langt nede der og inni den tanken om at det er deg det er noe galt med. Det er også fine psykologer som sprer gode ting i forhold til dårlige oppvekstvilkår og omsorgssvikt på nettet. Omsorgssvikt trenger ikke å være å ikke ha fått materielle ting, men det er også noe som heter emosjonell omsorgssvikt.
Jeg vet jo ikke noe hvordan du har hatt det, men jeg bare kan tenke meg det, slik du føler deg nå, og pga. det du skriver at faren din har sagt. Det er helt forferdelig at en far kan si noe slikt til sitt barn. Jeg tenker at det ikke er du som er problemet, men at slik du har hatt det og slik faren din behandler deg, som er problemet.
Det går an å komme seg bort fra alle disse folkene som får deg til å føle deg slik, bort fra faren din. Du trenger ikke å dø for det. Du har all mulig rett og lov til å holde deg unna folk som skader deg og holder deg nede, og du trenger også å gjøre det for å beskytte deg selv mot det.
Jeg leste et sted en gang et sitat om at den personen før at hadde tatt på seg all skylden og all smerten for å gjøre det lettere for andre, men de fortjener jo ikke at man gjør det. Faren din fortjener ikke at du tar på deg ansvaret for noe han hadde ansvaret for, eller at du tar smerten han påfører deg ved å si slike ting, innover på deg selv. Du fortjener omsorg, folk som forstår deg, som ser verdien i deg og som får frem det gode som jeg er helt sikker på at finnes i deg. Som anerkjenner hvor vondt du har hatt det, og hvor vondt dette er for deg.
Jeg sender deg varme tanker <3
Hva er det DPS gjør feil, siden de ikke er til noe hjelp?
Har vært på venteliste kjempe lenge, fikk endelig vurderingstime nå til onsdag så håper at de kan hjelpe meg bedre nå enn tidligere. De bare avgir en sånn følelse som at de egentlig ikke bryr seg men bare vil ha betalt
Tusen takk. Trengte å høre dette
Takk for melding, det var veldig fint å høre <3