Ble diagnostisert med bipolar 2 lidelse i 1999. Går stort sett bra, men noen ganger er det ekstremt tungt sånn som nå. Kona vil ikke røre teamet når jeg sier at jeg ikke vil leve. Hun er nok redd for det, noe jeg kan forstå.
DPS har jeg vært innom mange ganger men for en utrolig inkompetent gjeng! Kjenner jeg blir fly forbanna når jeg tenker på all tiden jeg har brukt der. Glemte avtaler, stadig nye behandlere og den samme historien må gjentas. Igjen og igjen. Ble en liten rant dette. Lurer på om tankene denne gangen har gått for langt. Begynner å gå ned en sti hvor det er vanskelig å snu.
Hilsen mann 60
Hei. Hjertelig takk for at du tørte å dele med oss. Jeg skjønner at det kan se mørkt ut for deg som “ikke vil leve, men tør ikke å dø”. 🥹 Jeg regner med at du tar ulike typer ‘medisiner’?
For over 24 år sia nå, da jeg sleit med såkalt kronisk sykdom og dype depresjoner, gikk jeg også på ‘medisiner’, såkalt antidepressiva, men de gjorde meg ikke bedre, men suicidal!! Jeg prøvde flere ganger å ta selvmord med piller, men sa ifra om og ble pumpa, for innerst inne ville jeg ikke dø, men det var ett rop om hjelp!
Så spurte jeg Herren (Jesus/Yeshua) om hjelp, og Han helbreda meg fra alt sammen, og siden har jeg ikke hatt slike plager! Han er der for alle som kommer til Ham i tro. ☺️
Grunnen til at at du ikke tør dø, er nok på grunn av at din samvittighet (som Gud har skapt) advarer mot dét, da du ikke er frelst og fødtpåny ennå, og da ville ha havna i ett evig mørke adskilt fra din Skaper. Husk 📌 at du har fått en fri vilje til å velge Livet eller døden, og at du er enormt verdifull! 🌿
Vel, jeg er faktisk frelst, Det har jeg vært i 45 år. Dessverre er det kristne menigheter og andre kristne som i stor grad har bidratt til min sykdom. Jeg har fått nok av andre kristne som skal pushe fordømmelse på meg. Gud har aldri klart å helbrede meg, enten fordi han ikke vil eller kan. Fint hvis det funka for deg å slutte medisiner, men for meg er det det eneste som kan hjelpe meg i hverdagen. Så jeg vet du mener det godt, men dette var dårlige råd.
Har du vært i kontakt med privat psykolog for samtale?
Jeg føler noen ganger at dette er mye bedre enn hva DPS kan tilby da jeg føler DPS ofte blir en mølle man fort bare blir kjørt gjennom så fort som mulig og man ikke får den tiden man trenger.
Kanskje det kan være en mulig løsning for deg. Jeg vet at dette ikke er gratis, men noen psykologer har avtaler så det havner under egenandel/frikort. Men dette gjelder fra psykolog til psykolog og noe du må undersøke selv.