Hei. Vet ikke om mitt vitnesbyrd blir godtatt her, men jeg vil dele det, lell.
Da jeg vokste opp hadde jeg noen ganger depresjoner, og dette forøkte da jeg ble voksen.
Ingen forsto hvorfor jeg var deprimert, så jeg ble “prøvekanin” på ulike “antidepressiva”, men det gjorde meg bare verre, ja, suicidal!
En dag, etterat en hadde bedt for meg, at Jesus Kristus /Yeshua Messias måtte helbrede meg, gjorde Han meg helt frisk, både fra en såkalt kronisk søvn sykdom, og fra dype depresjoner! 😊 Og det er mange år sia nå, og jeg har ikke hatt dype depresjoner etter dette.
Jeg er så takknemlig for at jeg ikke klarte å ta mitt liv, og at Herren frelste og helbreda meg!
Selv om det ser aldri så mørkt ut for deg, værsåsnill å ikke ta ditt liv! Du er så VERDIFULL, og det er for seint å angre en slik handling, tenk på det.
Hilsen en som har vært i mørket, men lot seg redde av Lyset.
Jeg har det helt jævlig nå og tenker at å få forlate denne verden hadde vært bra. Jeg har ingenting, er kraftig deprimert og sliter med alt og det er ingen hjelp å få. Sendte beskjed til fastlegen om hvor vanskelig livet er. Spent på om jeg får svar. Jeg er godt voksen og har vært deprimert i mange år. Er oppe i 20 mg. Cipralex nå uten at det hjelper. Skal resten av livet bli like jævlig?
Hei. Jeg gikk også på Cipralex en kort periode, dessverre, angrer jeg fortsatt den dag i dag at jeg begynte på det. Da jeg satt hos lege og det ble kartlagt “hvor jævlig” jeg hadde det, var det som om legen nesten bare kastet resepten på meg som om det ikke var noen annen utvei.
Dette skulle jeg ha sett som et rødt flagg. Det var som om de ga meg opp helt. Cipralexen startet jeg dagen etter på minste dose, og begynte øyeblikkelig å få “lynflimmer” i øynene, som om jeg fikk “støt” i hodet mellom hjerne og tinninger. Utrolig ekkel følelse, og jeg ble ofte kvalm av det også. Dessverre begynte disse såpass smått at jeg overså dette inntil jeg trappet opp i dosen og ble straks verre. Da jeg forsøkte å nevne dette til legen på DPS var det kaos etter det, plutselig ble oppfølgingstimen min flyttet, så hadde jeg ikke fått brev om ny innkalling og mistet timen og slik trappet det seg opp til at jeg bare sluttet og ta Cipralex og straks ble formen min mye bedre.
En rar effekt av dette, er at det er faktisk bedre å ha selvmordstanker enn migrenen jeg fikk av pillene. Kanskje jeg vinner troverdigheten til DPS en dag, inntil da er den beste hjelpen i mitt tilfelle å for all del tvinge meg selv til å gjøre ting jeg pleide å like, som å tegne, uansett om jeg føler for å tegne eller ikke og forteller meg selv at jeg har nådd bunnen, og det er greit, fordi alle liv på et punkt er på bunnen.
jeg stoler ikke på at de gir meg rett behandling
For meg har Cipralex vært redningen. Uten er det helt mørkt. Har gått på dette i 10 år nå, og det har stort sett gått bra, eneste minus er vektøkning. Det er ikke gunstig. Jeg har ikke timer hos DPS, uansett så tar de meg ikke alvorlig. Har aldri fått noe ut av samtalene der. Men nå er det krise, jeg er veldig deprimert og har mørke tanker. Skrevet brev til fastlegen om min situasjon. Det er ikke bra nå. Håper en dag å møte en person som forstår mine problemer.
Vil du ha hjelp så har du ikke noe annet valg. Har du vært feilbehandlet og kan dokumentere det, f.eks. ved å vise til at opplysninger du har gitt ikke har blitt fulgt opp, stiller du faktisk sterkere i neste runde.
hvordan viser jeg til disse opplysningene?
Aller først må du lese gjennom journalen din, og se om du er riktig sitert, at ikke noe er utelatt etc.