Jeg tok 100 antidepressiva med en halv flaske sprit. Jeg kutta opp armene mine og så var jeg borte. Så våkner jeg opp på ahus. Jeg overlevde. Til høyere for meg sitter mamma og gråter. Jeg har masse ledninger overalt. De sier det var en alvorlig overdose. Jeg har aldri følt meg så mislykket i hele mitt liv. Jeg vet jeg kommer til og ta livet mitt. Bare ikke når
Åh kjære, jeg er så glad for at du overlevde! 🥹
Du må ha det veldig vanskelig som har prøvd å drepe deg sjøl! 😔 Dét er sikkert ikke noe trøst for deg nå, men vi er mange som har hatt det sånn, og som har prøvd på det samme, og som takk og lov lever idag!
For meg, ér det nesten 30 år sia det hendte, minst to ganger, og det var dessverre ingen mennesker som kunne hjelpe meg, men min Herre, Jesus Kristus satte meg fri og helbreda meg, fra såkalt kronisk sykdom, dype depresjoner og selvmordstanker! Han elsker deg så mye, så værsåsnill å rop til Ham om hjelp!
Jeg vil be 🙏🏼 for deg nå og ønsker deg dét aller beste, for du er så enormt VERDIFULL! 🌿 🌷 🌿 🌷 🌿 🌷 🌿
Ikke vær redd, og du har heller ingen grunn til å føle deg mislykket, for det er mange som har vært i din situasjon og forsøkt å avslutte livet - men likevel klart å gå videre, og oppdaget alle de gode og lyse sidene tilværelsen også består av.
Slik at du er ikke alene om dette; jeg kjenner mennesker som har overlevd mot alle odds, og etter hvert erfart at livet også kan smile til en - det finnes alltid, alltid håp; som jeg skrev det tidligere:
For det er en mening med alt, og du er den eneste som kan leve livet ditt; verden trenger deg mer enn du aner og det er en grunn til at du er til - du er vennen noen savner, mennesket noen bryr seg om. Det er likegyldig hvordan du ser ut eller hvem du er; summen av et menneskets liv er ikke dets ytre, men dets handlinger - utseendet eller hudfargen betyr ingenting; handlingene betyr alt.
Så ta godt vare på deg selv, og lykke til videre på alle måter; glem aldri hvor umåtelig verdifull og uerstattelig du er - et fantastisk menneske som er i stand til å endre verden slik bare du kan gjøre det.
Ønsker deg det beste videre, og håper virkelig alt ordner seg for deg.
Kan legge til at jeg forstår at siden man hadde bestemt seg for å dø, kan man føle seg rimelig hjelpeløs når man våkner opp på et sykehus og oppdager at man fortsatt er i live, men et selvmord er ingenting annet enn en meningsløs slutt som fører til en bunnløs sorg for dem som blir igjen.
Vet ikke hva som var grunnen til at du ville dra bort fra denne verden; uansett er det mulig å gjøre noe med dette, samme hvor stort og uløselig problemet kanskje virker, så det jeg vil råde deg til, er å være helt ærlig om dette til folk du stoler på, og tro meg - problemet kan på en eller annen måte løses; det er ingen grunn til at du skal være alene om dette.
Som jeg skrev sist, håper jeg virkelig alt ordner seg for deg; av dem jeg kjente, har minst fire tatt livet sitt samtidig som andre prøvde å gjøre det, slik at dette ikke er noe nytt for meg; hvis du har det tungt og trenger en liten oppmuntring eller trøst, er det bare å skrive her - man trenger ikke å være alene med tårene sine.
Verden trenger oss alle, også deg - alle kommer vi til å dø en dag, men før den siste dagen vår kommer, får vi bare denne ene sjansen til å leve livet vårt, og så lenge man ikke gir opp og lever i håpet, kan man få til det meste; både i solskinn og øsende regn.
Ta godt vare på deg selv, uerstattelig som du er.